I november leverte fem arbeidsgrupper sine analyser og anbefalinger om nye måter å løse oppgavene på i spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge. Forslagene er ment å fremme god og likeverdig pasientbehandling med en bedre bruk av personellressursene enn i dagens løsning. Ledelsen i Helse Nord har brukt den siste måneden til å vurdere forslagene.
Forståelig uenighet
Ikke overraskende er det ulike syn på hvordan Helse Nord skal løse utfordringene. Det har jeg stor forståelse og respekt for. Selv om det er uenighet, oppfatter jeg at det er bred tilslutning til utfordringsbildet:
Helseforetakene klarer ikke å behandle pasientene i tide. Ventetider og antallet fristbrudd øker.
Aldersforskyvning i befolkningen gir økt andel eldre og økt behov for helsetjenester. Spesialisthelsetjenesten i landsdelen er ikke rustet for å møte denne utviklingen.
Mange helseforetak og klinikker har over tid hatt store bemanningsutfordringer, og fremover ventes tilgangen på arbeidskraft å bli enda knappere.
Bemanningsmangelen løses for en stor del med innleid arbeidskraft og overtid. Dette gir høye kostnader ut over helseforetakenes budsjetter. I tillegg gir det mangel på stabilitet i bemanning og et svekket fundament for solide fagmiljøer, innovasjon og tjenesteutvikling.
Den svært vanskelige økonomiske situasjonen i foretaksgruppen er til hinder for nødvendig investeringer i bygg og utstyr, noe som gjør det krevende å drive en effektiv spesialisthelsetjeneste.
Virkeligheten bak
Bak den kortfattete beskrivelsen i disse punktene finnes en virkelighet med pasienter som blir sykere mens de venter på behandling, med bekymrede pårørende, klinikkledere som mangler folk og ikke får vaktplanene til å gå opp, og ansatte som må jobbe i uhensiktsmessige lokaler og med utrangert utstyr som for lengst burde ha vært byttet ut.
Situasjonen er kort og godt uholdbar.
Om vi ikke gjør endringer, vil krisen raskt bli enda dypere. Det vil gå ut over pasientene, særlig sårbare grupper uten sterke talspersoner, som de mange skrøpelige eldre, og pasienter innen psykisk helsevern og rus. Det kan vi ikke tillate. Helse Nord har et lovpålagt ansvar for å sikre pasientene likeverdige spesialisthelsetjenester med god kvalitet.
Jeg bygger mine forslag til styret på arbeidsgruppenes anbefalinger, men ikke på disse alene. Sammen med dyktige kollegaer i Helse Nord har jeg gjort egne faglige vurderinger, og vi har lyttet til innspill og vurderinger fra blant andre tillitsvalgte og brukerrepresentanter. Vi har dialog med kommunene, følger samfunnsdebatten og har merket oss kloke innvendinger og konstruktive innspill som har vært med på å forme anbefalingene vi nå har gitt til styret. De vil avvike noe fra det arbeidsgruppene har anbefalt.
Engasjementet er velkomment
Omstillingsprosesser som den Helse Nord står i er krevende for alle involverte og berørte. Arbeidet gjøres mens det pågår en offentlig debatt med høy temperatur. Slik skal og må det være.
Synspunktene i debatten så langt har for en stor del handlet om hva løsningene i alle fall ikke bør bestå i, hva forskjellige aktører er imot. Det tennes fakler. Folk går i tog. Det koker i sosiale medier, men hvor representative kritikerne er for befolkningen og brukerne av helsetjenestene, vet vi ikke.
Skråsikkerhet har vi som ledere i slike prosesser lite nytte av. I flere spørsmål tviler vi oss frem til svar. Vi gjør grundige avveininger av ulike hensyn, borer i tall og fakta, vi beregner, og beregner igjen. Vi anstrenger oss etter beste evne for å holde alle relevante perspektivene åpne før vi konkluderer.
Men til syvende og sist må vi falle ned på en anbefaling som ivaretar pasientene, og helsetjenestenes utvikling og bærekraft, basert på gjennomarbeidede fakta.
Selv om vi anerkjenner engasjementet, vet vi at vår rolle og vårt ansvar for løsninger som ivaretar den nordnorske helheten, er et annet enn hos de som protesterer.
For Helse Nord er det ikke nok å vite hvilke løsninger vi er imot og ikke vil foreslå. Vår oppgave er å legge en helhetlig plan for hvordan spesialisthelsetjenestene i nord innrettes med de ressursene vi rår over, med våre dyktige fagfolk og våre budsjettmidler. Ansvaret for helheten i spesialisthelsetjenesten ligger hos oss, og det er dessverre vanskelig å samle mange til å gå i fakkeltog for denne helheten.
Vår felles helsetjeneste
Når styret nå skal godkjenne planforslaget før det sendes på høring, hva kan befolkningen, pasienter og pårørende forvente av den videre prosessen?
De bør kunne stole på at Helse Nords styre og ledelse tar sitt ansvar, selv når vi møter motstand, for å sikre pasientene gode spesialisthelsetjenester som er likeverdige med hva folk ellers i landet får. At vi tar ansvar for å gjøre endringer som gjør at tjenestene har en bærekraftig bemanning og økonomi.
Folk bør kunne forvente at:
Helse Nord er urokkelige i prioriteringen av kvalitet og faglighet i pasientbehandlingen.
Prehospitale tjenester styrkes hvis det er nødvendig, der akuttfunksjoner reduseres.
Løsningene sørger for at regionfunksjoner og et høyspesialisert behandlingstilbud for de som behøver det, også finnes i Nord-Norge.
At høringen og det videre arbeidet vårt skal involvere ansatte og brukere.
Vi i Helse Nord har en eier, og det er helseministeren som er satt til å svare for Stortinget og folket. Men spesialisthelsetjenesten i Nord Norge tilhører alle oss som bor i landsdelen. Vi kaller den vår felles helsetjeneste. Når styret behandler forslaget til omstillingsplan, står det ansvarlig for alle oss som i ulikt omfang er eiere av denne helsetjenesten.
Når høringsutkastet til planen er styrebehandlet skal den på bred høring, i over to måneder. Dette har vi forventninger til. Jeg håper mange benytter muligheten høringen gir. Kritikk er selvfølgelig både legitimt og velkomment, men kom gjerne også med forslag og alternativer, det kan gjøre planen bedre før styret i slutten av april blir invitert til å ta en endelig beslutning.
For vi kommer ikke utenom at vi er nødt til å gjøre noe, og nå handler det om å ta ansvar. Å unndra seg den forpliktelsen, er ikke et alternativ med det samfunnsoppdraget Helse Nord har.