God helse skapes utenfor de ordinære helsetjenestene. God helse skapes i fellesskapet. Det skapes i møtene mellom mennesker i lokalsamfunnet.
Et aldersvennlig samfunn inkluderer også de mest sårbare og svakeste av oss. De som ikke lengre kan bo hjemme, de som ikke lengre klarer seg selv.
De mest sårbare og svakeste av oss er avhengig av oss andre. De er avhengig av fellesskapet. Hvis vi skal sikre de mest sårbare av oss må vi sørge for å bygge et aldersvennlig lokalsamfunn med velfungerende møteplasser, hvor det gis plass til oss alle.
De siste årene har vi sett at tjenestene rettet mot de mest sårbare av oss ikke kommer til å klare å sikre oss den hjelpen vi trenger, når behovet er der.
Norske kommuner mangler flere tusen hender. I forrige uke var jeg og besøkte en kommune som måtte stenge ned et sykehjem på tross av at de så sårt trengte 15 langtidsplasser og 10 korttidsplasser. De hadde rett og slett ikke ansatte til å drifte sykehjemmet. De brukte flere titalls millioner på vikarer og på å møte elever og studenter for å rekruttere. De kom til kort.
Vi har aldri hatt så lave søkertall til sykepleieutdanningen, og klasser med helsefagarbeidere må legges ned. Samtidig viser det siste frivillighetsbarometeret en nedgang i frivilligheten rettet mot sårbare eldre, på seks prosent.
«Norge vil mangle hender lenge før vi mangler penger, var det en kommunaldirektør som uttalte». Jammen meg hadde hun rett, og der er vi nå. Akkurat nå står vi midt oppi en varslet katastrofe. Ja, en katastrofe.
Vi som samfunn må klare å snu mens vi ennå har muligheten.
En ting er sikkert, samfunnet, kommunene og de ansatte i kommunale tjenester klarer ikke å gi en god eldreomsorg alene. De er av avhengig av et godt fungerende lokalsamfunn med en velfungerende frivillighet, og en ideell sektor som har økonomiske muskler til å stille opp der kommunene kommer til kort.
Jeg som skriver dette, er generalsekretær i en ideell stiftelse som endrer eldreomsorgen innenifra gjennom å samarbeide og hjelpe sykehjemmene slik at de klarer å sette kvaliteten og enkeltmennesket i fokus. Vi sliter med å rekruttere nye samarbeidspartnere fordi sykehjemmene er så kjørt på mangel på ressurser og tid, at de ikke klarer den daglige driften. De løper kun etter og slukker branner. Dermed klarer de heller ikke tenke nytt med tanke på drift. Derfor er vi så usigelig glad for at vi gjennom våre livsgledebarnehager, livsgledeskoler og frivillige også kan hjelpe kommune å bygge gode lokalsamfunn gjennom å endre eldreomsorgen utenifra.
Vi endrer eldreomsorgen gjennom frivillighet og generasjonsmøter. Vi skaper møteplasser og forebygger ensomhet hos store og små.
Vi er med på å løfte de mest sårbare av oss. Vi er med på å sikre en bedre psykososial helse hos flere generasjoner. Vi skaper aldersvennlige lokalsamfunn. Vi er med på å bygge fremtidens Norge. Vi leverer!
Våre livsgledebarnehager, livsgledeskoler og livsgledeforeninger leverer mellom 500.000 og 750.000 frivillighetstimer i året. Dersom man regner om disse tallene, tilsvarer dette én stilling i alle landets kommuner.
Vi fikk en reduksjon på 30 prosent av inntektene på statsbudsjettet. Vi kan ikke akseptere dette.
Kjære helseminister, hjelp oss. Snu kuttet. Vær med på det laget som sikrer gode lokalsamfunn for alle. Også de mest sårbare av oss.