Hvor mye vil staten spytte i potten for byvekstavtale til Tromsø? Det har vært det store, ubesvarte spørsmålet her i byen i et halvt år. Svaret kommer i oktober, i statsbudsjettet, har vært mantraet fra regjeringen siden mai. Utålmodige lokalpolitikere, særlig i Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har bitt negler gjennom hele sommeren.

Det er bare et drøyt år siden Senterpartiets toppolitiker fra nord, statsråd Sandra Borch, sa at bare Senterpartiet fikk bestemme, skulle Tromsø få ti milliarder til sin samferdselssatsing. De kunne tas fra Oslo, for eksempel, mente hun.

Tromsøs Ap-ordfører Gunnar Wilhelmsen har forsikret oss at han har fått gode signaler fra sine kolleger i regjering om statens bidrag til kommunens store samferdselsprosjekter.

Borch kom torsdag til Tromsø ens ærend for å presentere statsbudsjettet, sett med nordnorske briller. Borch fikk seg ikke til å svare «ja» på direkte spørsmål om dette er et godt budsjett for Nord-Norge. Årsaken til det er ganske enkel: Det er det ikke – i alle fall ikke for Tromsø.

For det er andre i landsdelen som ikke trenger å føle seg så grådig avspist som ordfører Gunnar Wilhelmsen: Bodø får en milliard til å flytte flyplassen sin. Vel var det mindre enn Bodø hadde håpet, med det var i det minste en avklaring og en lovnad. For dette handler selvsagt om prioriteringer, og det er nå klinkende klart for alle at Tromsø ikke er prioritert av regjeringen. Pillen ble ikke engang forsøkt sukret.

Det ble raskt klart at Tromsø rett og slett ikke får vite hvor mye penger staten vil bidra med til byvekstavtalen. Staten har ikke satt av noe som helst i neste års budsjett. Null, nada. De millionene som ligger inne i såkalte belønningsmidler, er penger staten må betale for gammel moro, avtaler inngått tilbake i tid.

Det stemmer: Regjeringen synes det er rett og rimelig at Tromsøs befolkning skal begynne å betale inn til spleiselaget nå, i form av bompenger, mens de selv ikke lover noen ting. Men krav, det stiller de – i fleng, rundt forhandlingsbordet på Tromsø rådhus. Ordførerens partikollega på fylkesnivå, Agnete Masternes Hanssen, har snart mistet tålmodigheten. «Det er grenser for hvor lenge vi kan vente», sier hun til iTromsø.

Å holde kortene tett til brystet er en kjent og gammel forhandlingstaktikk. Kanskje skulle Wilhelmsen bare være glad for at bompengeinnkrevingen i byen «beklageligvis» er utsatt grunnet sommel fra nettselskapet Arva. Kanskje er det på tide med litt kommunal ulydighet. Å stikke kjepper i hjulene for bompengeinnkrevingen, vil dessverre trolig bare utgjøre et problem for Tromsø selv. Men det er andre områder der Tromsø kommune er viktig for staten, og der avhengighetsforholdet er motsatt.

Borch kom inn på det selv: Det er andre tider nå, enn da hun sto eplekjekk i valgdebatt og delte ut milliarder som drops i en barnebursdag. Putin kriger i Ukraina, det er et endret sikkerhetspolitisk bilde i Europa, og for Norge.

Ikke minst gjelder dette Nord-Norge. Regjeringen har vært åpen om at pengene til opprusting av Forsvaret, er midler de har hentet i samferdselsbudsjettet. Men til forskjell fra en del andre områder i Norge, er infrastruktur og veinett særdeles viktig for forsvarsevnen her nord. Stridsevne, beredskap og samferdsel henger tett sammen.

Da nytter det ikke å hensette Nord-Norges største motor til å ruste i garasjen.