Selvfølgelig betyr det noe hvor du kommer fra

De siste ukene har iTromsø publisert en aldri så liten føljetong om hvem de er, de som skal styre Tromsø de neste fire årene. Hvor de bor, hvor mye penger de har. Vi skal skrive om hvor gamle de er, hvilke biler de kjører. Er det ikke grafsing? Nei. Det er viktig informasjon, ikke minst for de folkevalgte selv.

Det bidrar til å bevisstgjøre både innbyggerne og de folkevalgte om hvor de har mulige blindsoner. Oversikten viser at blindsonene til det nye kommunestyret er ganske store.

De fem partiene som utgjør det rødgrønne styringsflertallet har ikke en eneste representant fra Kvaløya. De skulle hatt tre rødgrønne folkevalgte fra Kvaløya i kommunestyret for å ha en representasjon som speiler øyas rundt 13.000 innbyggere. Fastlandet er tilsvarende overrepresentert.

«Vi skal representere hele kommunen, og bosted skal i utgangspunktet ikke ha noe å si», sier Marta Hofsøy i Arbeiderpartiet til iTromsø. Eks-partikollega Mari-Ann Benonisen fra Lakselvbukt mener partiet har beveget seg ganske langt fra det utgangspunktet. Så langt at hun meldte seg ut i protest, og stemte på By- og landlista i år. Det er, ganske riktig, det eneste partiet med en representant fra «skikkelig distriktet» som Benonisen selv ville formulert det.

Selvfølgelig har det noe å si hvor man bor.

«Man må spørre hvordan prosessene har vært i partiene», sier Hofsøy videre. iTromsø har tatt henne på ordet. «Det er velgerne som har gjort dette», svarte Arild Hausberg, leder av nominasjonskomiteen i Ap, da han ble konfrontert med tallene. Det er med respekt å melde en frekk ansvarsfraskrivelse. Den første personen på Arbeiderpartiets nominasjonsliste fra eksempelvis Kvaløya, sto på plass nummer 11 og kom altså ikke inn i kommunestyret.

Ja, velgerne har mulighet til å fremme sine personlige «favoritter» på de ulike partilistene ved valget gjennom personstemmer og slengere. Men det er ingen tvil om at partienes forhåndsprioritering av listene har veldig mye å si. Ellers hadde det ikke blitt rift og maktkamp om «de sikre plassene» på lista i nominasjonsprosessene til de ulike partiene.

Det var også de færreste partiene i Tromsø hadde ført opp hvilken bydel kandidatene deres hørte hjemme. Når det må prioriteres, så velger man det som står hjertet nærmest. Og det er riv ruske galt det alle interiørprodusenter prøver å innbille oss gjennom utallige tekstbelagte billedplakater i landets møbelbutikker, at «hjemme er der hjertet er». Det er motsatt. Hjertet er der hjemmet er. I politisk oversettelse: Det er bydelene som huser hjemmet til flest folkevalgte som får mest kjærlighet. Det er fristende å spørre Arbeiderpartiets valgliste-snekkere: Hallo, er det noen hjemme?

Den samme skjevheten finner man på Tromsøya. Bydel Bjerkaker og Sør-Tromsøya i stort er knallrød på kartet som viser hvor politiker-konsentrasjonen er tettest. På Håpet, en av bydelene som sliter mest med fattigdomsproblematikk, er kartet hvitt. Slik er det mer eller mindre i alle bydelene nord for tverrforbindelsen. Kartet over politisk representasjon er en slående speiling av tykkelsen på pengeboka til folk som bor i de ulike bydelene.

Og ganske riktig: Nær sagt alle de politiske lederne for de ulike partiene på rådhuset, er millionærer. Det er ingen som stiller i samme klasse som ordfører Gunnar Wilhelmsen, men det at de fleste av våre mektigste politikere i Tromsø er såkalte «formuesmillionærer» er interessant og viktig å vite. Det betyr i de fleste tilfellene at det er folk som har rukket å bli såpass voksne at de har betalt ned mye av lånet på huset, ikke at det flyter over av kontanter i baklomma.

I dyrtiden vi nå er inne i er det å ha tak over hodet og lite lån imidlertid en særdeles privilegert og bekvem situasjon å være i. SV-topp Pål Julius Skogholt sier åpenhjertig at han ikke har måttet snu på krona på 20 år. Rødt-topp Peder Joakimsen sier at han har det så greit økonomisk at han må stikke på pub for å vite hvor skoen trykker for folk som sliter. Han har lån med fastrente og månedlige renter og avdrag på 7750 kroner. Det er mindre enn hva mange nyetablerte familier har opplevd i månedlig renteøkning alene det siste året.

Ap-mann og tidligere politisk redaktør i Nordlys, Sven A. «Svenna» Nielsen, kommer med en kraftig advarsel i dagens iTromsø: Fortsetter utviklingen med økende sosiale forskjeller mellom bydelene i Tromsø, så kan nordøya få utfordringer som er langt større enn i dag.

Derfor var det et viktig signal i de rødgrønnes nye politiske plattform, at de vil sette ned et hasteutvalg for å se på tiltak for å motvirke denne utviklinga. De har imidlertid ikke mer hastverk enn at dette utvalget er det eneste utvalget som ikke er i gang ennå. Det er ikke engang bestemt hvem som skal sitte i det.

Og det er kanskje naturlig at hastverket først og fremst er på papiret, når bankkontoen ikke står og gaper som et åpent sår.