Rødt Tromsø er bekymret over det enorme underskuddet Tromsø kommune fremla sist fredag. Og ganske overrasket, all den tid signalene vi tidligere hadde fått fra administrasjonen pekte mot et betydelig mindre underskudd.

Når man går nærmere inn i de fremlagte tallene skyldes en betydelig del av underskuddet rene finansielle bomskudd. Renteøkninga, pensjonsutgifter og manglende skatteinngang og utbytter står for rundt 150 millioner av det samlede underskuddet på 258 millioner kroner.

Drifta av kommunen går også solid i minus, men det såkalte «merforbruket» er altså ikke 259 millioner, men vel 105 millioner kroner. Disse tallene gjenspeiler til en stor grad stigningen i konsumprisindeksen, mottak av et betydelig antall flyktninger og økte sosialutgifter. Altså en økning som man kanskje burde forventet.

Mye av utgiftene til drift skyldes innleide konsulenter, dyre vikarer og mye bruk av overtid. Størsteparten i helse- og omsorgssektoren og skole/oppvekst, altså kommunens lovpålagte og helt nødvendige hovedtjenester overfor innbyggerne. Akkurat som drifta av vanlige folk sine husholdninger blir vanskeligere med dyrere mat og strøm, påvirkes også kommunens økonomi av dette.

I arbeidet med å håndtere et slikt underskudd, er det viktig at vi lærer av den gode jobben som er gjort ved Mortensnes sykehjem og Helsehuset. Med dyktig styring og økt grunnbemanning har avdelingene klart å snu underskudd til overskudd og attpåtil bedre arbeidsmiljøet og kvaliteten i arbeidet. Bruk av dyr, innleid arbeidskraft fra private bedrifter som leverer stor profitt for eierne blir erstattet av egne ansatte i hele stillinger.

Det er dyrt å være fattig – derfor mener vi at administrasjonen nå må bruke denne lærdommen når vi nå skal jobbe for å sikre innbyggerne våre, og da spesielt de mest utsatte gruppene, gode tjenester og trygge arbeidsforhold. Det er ikke de hardtarbeidende ansatte på gulvet i kommunen som gjør at kommunen går i minus!

Grunnleggende underfinansiering av Kommune-Norge over mange år er en hovedårsak, og markedsmekanismene for boliger, strøm og finansiering en annen. Det er altså politiske årsaker til at kommunene i hele landet sliter. Og derfor trues de basale velferdstjenestene vi skal levere med kutt og nedbemanning.

Samtidig må vi ikke miste av syne det overordnete målet til samarbeidspartiene i Romssa-erklæringa: Å sørge for at menneskene som sliter i samfunnet og som rammes av fattigdomskrisa får god hjelp. De må ikke nå bli truffet dobbelt, etter at kommunen synes å havne i den samme situasjonen!

Rødt Tromsø mener den eneste måten å komme seg ut av den økonomiske sumpen, er å satse på våre egne ansatte, øke bemanninga med hele stillinger. Hvis vi skal kutte, må det være på byråkratiet og på utgifter til reisevirksomhet og lignende. Vi behøver ikke en ledelsesstruktur hvor vi har for mange enheter og nivå, og vi bør tenke oss om hvorvidt fragmenteringa av den kommunale sektoren i KF’er og AS’er har vært en vellykket strategi. Heller ikke satsinga på å ha vår egen pensjonskasse ser ut til å fungere, slik Rødt advarte mot.

Samtidig som kommunen vår, i likhet med store deler av befolkninga, må stramme inn livbeltet, driver finansnæringa, med Sparebanken Nord-Norge i spissen, med rekordresultat. Det samme gjør kraftselskapene og deres underselskaper som driver «trading» i kraftmarkedet. Bankansatte, direktører og tradere håver inn fete lønninger og overdådige bonuser, og aksjeeiere tilgodesees med de samme millionene som kommunene og vanlige folk sliter med å betale.

Er det et slikt samfunn vi vil ha? Er bankenes profittmarginer viktigere enn helse- og omsorgstjenester? Er kapitalister, direktører og tradere viktigere enn lærere, sykepleiere, våre eldre og syke?

Vi må kreve at staten tar grep over kraftmarkedet og banknæringa slik at både kommunene og vanlige folk sikres gode vilkår! Det er på høy tid at Norge regulerer bankenes rentemarginer, slik andre land allerede har gjort.

For Tromsø kommunes del vil dette kunne minske våre renteutgifter, og gjøre at vi kan ta ned deler av underskuddet uten at det går ut over våre innbyggere. Og vi må kreve at regjeringa faktisk fullfinansierer dyre reformer og de tjenestene kommunene skal levere!