Aftenposten hadde nylig en leder der de med slapp humor, men desto mer åpenbar forakt, gjør narr av Nord-Norge for håpet om mer jernbane, Skjalg Fjellheims jobbytte, og fordi nordlendinger visstnok går på Scotsman når de er i Oslo. Det engasjerer meg fint lite, for slik harselas er på ingen måte ny eller overraskende. Det er derimot interessant at ikke flere ser at nedprioriteringen av Nord-Norge er systematisk.
Jernbanedirektoratet (JD) slaktet tanken om Nord-Norgebanen i sin forrige "utredning" i 2019. Kun et folkeopprør i nord i et valgår tvang Stortinget til å utrede igjen. Denne gangen kommer JDs KVU Nord-Norgebanen, i tillegg til slaktet, med en politisk anbefaling om å aldri bygge banen.
Stortinget har bedt om en utredning av alternativer for bygging, ikke hvorvidt den skal bygges, men JD tar seg den frihet å konkludere motsatt, at banen er for dyr til å bygges, og lekker i tillegg konklusjonen til avisene før utredningen legges fram. Den eneste grunnen til at en fagetat tråkker så solid over grensene til det politiske, er at Nord-Norge har vært nedprioritert så lenge at det er gått automatikk i det.
Alle som har historien med seg vet dette.
Vet at Grunnloven ble signert av alle andre enn nordlendingene.
Vet at operasjon Nordlicht og slaget om Narvik aldri ble en del av vår nasjonale hukommelse på samme måte som gutta på skauen, tross at de to førstnevnte åpenbart er viktigere.
Vet at gjenoppbyggingen av fiskeindustrien i nord etter krigen endte med at nesten ingen nordlendinger fikk drive fiskebruk. Vet at stortingsvedtak om bygging av jernbane til Tromsø ble stanset med et pennestrøk i 1962.
De vet at nordlendinger til langt ut i andre halvdel av forrige århundre var henvist til kjøkkeninngangen, og ble nektet husvære i hovedstaden.
Vet at vi fikk universitet først i 1972, samme år som nordnorske lag for første gang fikk spille i toppserien.
Vet at infrastruktur i Nord-Norge er tretti til femti år etter mer sentrale deler av landet.
Vet at det spiller ingen rolle om Ofotbanen er blant de mest "samfunnsøkonomiske lønnsomme" prosjektene i hele landet, for slike beregninger har kun relevans for å avvise prosjekter i nord, ikke motsatt, og i sør bygger man det som trengs, uavhengig av økonomi.
Vet at det er null politisk vilje til å snu den demografiske utviklingen, selv om Nord-Norge rammes først og hardest av en aldrende befolkning.
Vet at instruksen til Helse Nord om å utrede sentralisering av sykehus aldri ville blitt gitt til andre helseforetak, og at krisen aldri ville fått utviklet seg slik på Østlandet.
Vet at fallende folketall betyr synkende representasjon på Stortinget, som igjen forsterker effekten.
Retningslinjer og kultur i ulike fagetater garanterer at Nord-Norge aldri vil bli prioritert. Hver eneste utredning ser sitt område isolert fra samfunnsutviklingen før øvrig, og konkluderer med at det nok er Østlandet som må komme først. Jernbanedirektoratet bygde for et par år siden "verdens beste mobilnett" til fire hundre millioner i en ti minutter lang tunnel på Follobanen, samtidig som de avviste å bygge normal mobildekning på den 729km lange Nordlandsbanen. Det ble for dyrt, i likhet med Nord-Norgebanen. Vurderingen, litt spissformulert, var at det var viktigere å kunne strømme video i 4K de ti minuttene i tunnel, enn å kunne bruke automaten med knekkebrød og vannflasker, som er eneste servering på Agenda-togene Nordlandsbanen arvet da søringene fant ut at de var for ubehagelige til halvtimers pendlerreiser.
Vi har aldri hatt åpen veiforbindelse gjennom landsdelen en eneste vinter, men det er først i den nylig fremlagte KVU Nord-Norge det kommer en anbefaling om å gjøre noe med det. Så er det kanskje ikke så overraskende at en utredning utført av Vegvesenet konkluderer med at Vegvesenet må få mer penger til nettopp vei. Om det faktisk blir bygd noe i nord, stiller jeg meg mer tvilende til. Bli ikke overrasket om det dukker opp en sykkelvei til femten-tjue milliarder sørpå, som alle utredninger viser må prioriteres først.
Vegvesenet sier også at flere titalls milliarder i etterslep på fylkesveiene kan vi ta litt etter litt. Kystverket sier på sin side at de fleste fiskerihavnene kan vi se på når prosjektene er "modne". Ikke hold pusten, med andre ord. Vegvesenet og Nye Veier har sammen med Enova konkludert med at vi trenger ikke å bygge ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy i Nord-Norge før nærmere 2030, og da kun mellom Bodø og Tromsø. Uten jernbane eller ladestasjoner er grønn godstransport i nord avlyst. Klimakrisen skal visst løses på det sentrale østland, for ingen vil heller bistå fylkene med omstillingen til nullutslipps ferger og hurtigbåter, selv om merkostnaden blir på nærmere to milliarder, bare for Nordland sin del.
Det er nemlig ingenting som er presserende nordpå. Det var faktisk ikke før Forsvarskommisjonen og Forsvarsjefens fagmilitære råd påpekte at nå er infrastrukturen så dårlig at hele nasjonens sikkerhet er truet, at man kunne registre engang en motstrebende interesse for samferdsel i nord.
Dette er hellet ikke nytt, og det bunner i den typen forakt Aftenposten så tydelig demonstrerer. Å påpeke dette vil forutsigbart møtes med taushet eller harselas. For hva sier man egentlig til en landsdel man ikke vet noe som helst om? I luftlinje er det tre ganger lenger fra Trondheim til Kirkenes, enn fra Trondheim til Oslo, lengre fra Bodø til Tromsø enn fra Oslo til Bergen. Bergen og Trondheim fremstår som langt unna maktens korridorer, men Nord-Norge? Jeg gir ikke fem sure sild for verken innsikten eller interessen for vår landsdel der sør.
Alle som vet noe som helst, vet hva jeg snakker om. Selv Aftenposten kunne formidlet dette, men det ville fordret interesse, og interesse vokser ut av respekt. Aftenpostens redaksjon foretrekker å servere drøvtygde fordommer, heller enn å gjøre seg umaken med å gjøre historiske analyser, eller besøke Nord-Norge. Vår nordlige halvpart av landet har i grunnen sjeldent fått respekt for annet enn fiske- og andre naturressurser, som på "mystisk" vis i stadig økende grad eies av folk fra andre deler av landet. På tross av at ressursene er her, har vi nemlig en kronisk mangel på kapital. Man skulle tro noen så den åpenbare og udiskutable fordelen med lokale investeringsmiljø, men det foreligger ingen planer om å korrigere denne destruktive finansielle ubalansen mellom landsdelene.
Så nei, jeg lar meg ikke engasjere av at Aftenposten er så trygge i sin forakt for Nord-Norge at de ikke gidder å kamuflere sin nedlatenhet. Det er gammelt nytt. Derimot lar jeg meg oppildne av at Nord-Norge er på tur ut av knestående helt uten hjelp fra sør. Vi har hatt større økonomisk vekst og lavere arbeidsledighet lenge, vi har råvarene og tiltrekker oss den grønneste industrien, vi er strategisk langt viktigere enn Oslo og omegn, og vi har nok selvtillit til å nikke overbærende til tanter som er for gamle til å lære seg simpel folkeskikk.
Nord-Norge reiser seg, og vi kommer til å stå sterkt lenge etter at Aftenposten har gått konk. Vi kunne vokst betydelig raskere hvis vi fikk samme mulighetsrom som resten av landet, men pytt, pytt. Det sterkeste trevirket kommer fra trærne som vokser saktest.