Ofte blir eldre og pensjonister fremstilt som en «bølge» som krever store ressurser fra samfunnet både lokalt og fra staten. At spesielt pensjonister er kostbare for samfunnet å finansiere, og at situasjonen skal bli både dyrere og verre. Unntaket er alltid foran valg.
Faktum er at pensjonistene i årevis i yrkeslivet har betalt inn skatter og avgifter til samfunnet, og fortsetter med innbetalingen ved oppnådd pensjonsalder.
Dette er en «generasjonskontrakt». Pensjon er ikke noe vi får fra samfunnet som en gave eller av veldedighet. Dette er en etterlønn for de som lever så lenge. Vi har betalt alt inn det vi får utbetalt og vi betaler fortsatt skatt og avgift av pensjonen. Dette er viktig å være oppmerksom på.
Selv om alle betaler inn til pensjonssystemet i sine yrkesaktive år, er det mange som ikke opplever å bli pensjonister og derfor ikke får noe utbetalt av det de har innbetalt, mens noen bare opplever noen få år som pensjonister. Vi kjenner alle til mange som bare fikk oppleve en kort tid som pensjonist og likevel hadde betalt inn store beløp til pensjonssystemet til det offentlige.
Dette er store beløp som går inn i det offentlige pensjonssystemet og som blir værende der.
Det er en selvfølge at pensjonister er like forskjellige som resten av befolkningen, spesielt av helsemessige forhold som å gjøre at noen sliter med bl.a. sykdom i mange år.
Mange alderspensjonister bidrar både økonomisk, sosialt og arbeidsmessig til samfunnet og på den måte er en betydelig ressurs. Mange har heldigvis bra helse og legger heller ikke så store byrder på samfunnets pleieressurser i sine første pensjonsår. Men også etter at de måtte bli pleietrengende betaler de fremdeles store beløp for de tjenester de får av sin pensjon.
I arbeidslivet deltar mange pensjonister aktivt, og de har verdifull kompetanse, erfaring og innsikt som flere og flere arbeidsgivere er oppmerksomme på og benytter seg av. Flere og flere står også i arbeid etter oppnådd pensjonsalder. De kan dessuten delta med frivillig arbeid i ulike foreninger organisasjoner og lokalsamfunn.
Eldre har ofte et allsidig kulturliv, og kan delta i og arrangere forskjellige tiltak som musikk, teater og kunst.
Videre har eldre ofte et stort sosialt nettverk, og kan være gode venner, naboer, støttepersoner eller samtalepersoner, enten individuelt eller i grupper og møteplasser, kafeer eller andre møteplasser.
Også politisk kan eldre bidra da de har lang erfaring og god samfunnsmessig innsikt på mange områder. Dette er noe flere politiske partier benytter seg av.
Eldre kan også bidra etter evne med forskjellige omsorgsoppgaver.
Eldre kan slik bidra med mye i samfunnet, men det forutsetter også at samfunnet legger forholdene til rette slik at de eldre får slippe til og får delta på en god og helsefremmende måte. De eldre må derfor ikke bli oppfattet og beskrevet på en belastende måte som en «eldrebølge» som krever mer og mer av samfunnet uten å yte. For vi har bidratt i hele vårt yrkesliv og vi krever vår rett, og mange av oss er fortsatt villige til å gi mer til samfunnet.
I vanskelige tidsperioder både nasjonalt og lokalt har eldre en livserfaring som er viktig å benytte seg av da historien gjerne har en tendens til å gjenta seg. Dette gjelder ikke minst i den uoversiktlige tidsperioden vi for tiden opplever i Europa med krig og konflikt opptil noen av våre nærområder og grenser. Dette er både en politisk og økonomisk svært uforutsigbar periode hvor innsikt, ro, forståelse og erfaring er viktige egenskaper å ha.
«Den nasjon som ikke kjenner sin historie vil lett kunne gjenta fortidens dumheter» heter det.
Det er derfor viktig at samfunnet anerkjenner og verdsetter de eldres ressurser, interesser og ønsker gjennom medvirkning og dialog.