Det juridiske fakultet («Jurfak») i Tromsø er en sterk og vital 30-åring. Fra å være et lite lærested med tilhold i noen brakker utenfor Fiskerihøgskolen, har det vokst fram et levende og drivende dyktig fagmiljø i egne, moderne lokaler på universitetsplassen i Breivika.

I 2016 var det 595 studiesøkere som hadde jusstudiet ved UiT som førstevalg. Søkerne kom fra hele landet og søkertallet er det siste i rekken av rekorder som er satt ved opptaket til UiT de seneste årene. Det bekrefter at Jurfak har en sterk posisjon blant norske studenter.

Det pågår nå en prosess for omorganisering av UiT Norges arktiske universitet. Et konkret forslag synes å være sammenslåing av Jurfak med en rekke andre fakulteter. Begrunnelsen oppfattes som et ønske om å gjøre universitetet styringsdyktig på tvers av store geografiske avstander og mange ulike fagfelt. I tillegg er det et uttalt ønske om økt tverrfaglig samarbeid.

Tverrfaglighet og styringskraft er viktig når UiT skal utvikles. Organisering bør imidlertid komme som en konsekvens av de behov, muligheter og utfordringer de ulike fagretninger har. Dersom vi starter i den enden av problemstillingen, er det etter min oppfatning klart at Jurfak skal bestå som et selvstendig fakultet.

1. Hvorfor er Jurfak viktig for Nord-Norge, Norge og verden?

Fordi studentene blir i nord ... I dag rekrutteres i overkant av 70 % av studentene fra UiT til jobber i Nord-Norge. Mange av de ferske juristene blir i landsdelen, og bidrar til rettssikkerhet og tjenesteproduksjon til nytte for den nordnorske befolkning.

… Og de som drar, tar med seg kunnskaper fra Jurfaks unike fagmiljøer, så vel som kunnskap om livet i nord. Jurfak er ledende innen forskning på barnerett, og same- og urfolksrett. I tillegg hevder fakultetet seg på samfunnskritiske tunge rettsområder som sivil- og straffeprosess, statsrett, forvaltningsrett og formuesrett. Jurfak bidrar således til den nasjonale rettslige bevissthet, samtidig som det hvert år leveres nyutdannede jurister som tar seg jobb i det ganske land.

Fordi Nord-Norge har flust av latente interessekonflikter. Utviklingen av Nord-Norge handler også om harmonisering av legitime og til dels motstridende interesser. Dels handler denne harmonisering om politiske veivalg. Men stadig oftere ser vi at svarene ligger i jussen.

Til eksempel:

– Hvem skal ha rett til å høste av havets rikdommer? Og hvilke regler skal gjelde? Det kommer blant annet store endringer i reglene om tildeling og omsetning av fiskekvoter.

– Hvordan kan man sikre lokale ringvirkninger (i motsetning til utarming) når ressurser hentes fra vår region? Kirkenesbedriften Kimeks kamp mot den norske stat og ESA (EFTA Surveillance Agency) kan tjene som et godt eksempel. Kimek (David) vant første runde mot Norge/ESA og EU-kommisjonen (Goliat). Hvem vinner neste slag? Og har vi råd til å tape?

– Hvordan skal miljøbestemmelsen i grunnloven anvendes? Svaret får du antakelig i en domstol nær deg.

Slike interessekonflikter må finne sin løsning i domstolene. Den juridiske forskningen er her en viktig premissleverandør for så vel praktiserende jurister og advokater, som landets domstoler.

Fordi verden trenger våre ressurser og vår kunnskap. Nord-Norge bugner av ressurser. På Havrettssenteret, som er en del av Jurfak, forskes det på havrett, miljørett og marin ressursutnyttelse i et arktisk perspektiv. Ressursene i havet får stadig større fokus internasjonalt, både hva angår sjømat, petroleum og transport. Også her er det store rettslige spørsmål som må besvares. Den ferske disputten mellom Norge og EU om fangst av snøkrabbe i havet utenfor Svalbard kan tjene som eksempel.

Fordi miljøet får stadig sterkere fokus internasjonalt. Verden rundt oss vier stadig mer oppmerksomhet til miljøet og den globale oppvarmingen. Hvilke konsekvenser får den smeltende isfronten i Arktis? Og hvordan skal vi sikre bærekraftig ressursutnyttelse?

Fordi jussen er samfunnets fundament. Rettslige spørsmål avgjør utviklingen av samfunnet. Jussen som vitenskap (rettsvitenskap) kjennetegnes av det gjerne kan finnes flere riktige svar på et spørsmål. Den juridiske forskningen bidrar med vel overveid og korrekt adressert kritikk og argumentasjon og er et viktig korrektiv mot dårlige eller ubalanserte retts- og forvaltningsavgjørelser. Forskningen kan utfordre bestående tenkemåter, utfylle tomrom, og foreslå bedre løsninger der eksisterende løsninger har vist seg mangelfulle.

2. Hvorfor er organisasjonsformen så viktig?

Fordi konkurransen er hard. Konkurransen om studenter, lærerkrefter og forskere er stor. Det gjelder både mellom jussfakultetene, og mellom akademia og andre sektorer.

Tross sin geografiske plassering og opprinnelige størrelse, har Jurfak lyktes med å rekruttere og beholde en rekke fremragende forsknings- og undervisningskapasiteter. Det er viktig blant annet for å oppfylle de strenge kravene til forskningsbasert undervisning. Videre, og kanskje viktigst av alt, er det av stor betydning for kvaliteten på den utdanningen som gis.

Fordi faglig prestisje er viktig for rekrutteringen. At et fagmiljø sin tiltrekningskraft beror på prestisje og status er en realitet. Dersom fakultetsstatusen fjernes, risikerer en miste attraktivitet både blant fremtidige studiesøkere og aktuelle kandidater for jobb på fakultetet.

Fordi fakultetsstatus gir autonomi. Det juridiske fakultet kan i stor grad bestemme hvilke temaer det skal forskes på. Ofte er det kun forskere fra Jurfak som kan tjene som en motvekt til faglige oppfatninger, eller mangel på sådanne, fra nasjonalt hold. Eksempelvis Jurfaks egen Stig Eidissen som avslørte regjeringens OL-bløff i 2014.

Fordi faglig identitet, synlighet og nærhet gir definisjonsmakt. Kombinasjonen fagkunnskap, synlighet og nærhet gir definisjonsmakt som vanskelig kan tenkes utøvd uten den autonomi fakultetsstatusen gir. Selv tror jeg ikke det er mulig at et fagmiljø kan forbli upåvirket av fagområdet til dekanen.

Nord-Norge opplever befolkningsnedgang, og maktutredningen har for lengst konkludert med at de folkevalgte taper makt mot lobbyister, kapitalmakt og rettsvesenet (som i stadig større grad må forholde seg til nye internasjonale rettskilder). Nord-Norge har ikke råd til å miste den form for definisjonsmakt som Jurfak representerer.

Fordi studentene er meget fornøyde – slik det er. Mye av dette kan tilskrives fakultetets størrelse, tilgjengelighet og undervisningskvalitet.

Nord-Norge trenger et tungt faglig miljø, med geografisk og mental nærhet, som kan gi perspektiver fra nord innen alt fra tolkning og produksjon av rettskilder, rettsoppfatninger og juridisk teori til virkelighetsoppfatninger. Slike perspektiver har også en åpenbar verdi for Norge som nasjon, og for alle land og organisasjoner med interesser i Arktis.

Ivareta det som allerede i dag utgjør et fortrinn for UiT i den nasjonale og internasjonale konkurransen om studenter, lærerkrefter og forskere.

La Jurfak leve.