I dag og historisk er Tromsø/Romsa en møteplass for mangfoldet. Den sjøsamiske kulturen ble imidlertid skjult og for noen tapt under fornorskningen.

Dette påvirker samfunnet og befolkningen i Tromsø/Romsa ulikt på individ- og gruppenivå også i dag; samisk språk, identitet, stedsnavn, personnavn og områder er for det meste usynlig i dag.

Fornorskningen av Tromsø/Romsa

Mange som er samisk i dag har mistet språket i fornorskningen (NOU 2016:18). Både Kvaløya/Sállir og fastlandet hadde på slutten av 1800-tallet flere sjøsamiske bygder med et da fortsatt levende samisk språk. Slik som reindriftssamene, hadde også sjøsamisk befolkning identitetsmarkører som blant annet samisk språk, klær og gammer.

Fra slutten av 1800-tallet skriver Just Qvigstad at “havlappisk” blir fortsatt snakket av eldre i Kaldfjorden/Gallavuonna. Og befolkningen i Balsfjord/Báhccavuotna og Sørfjorden/Uvdovuotna, og flere steder, snakket “fjordlappisk”.

Ullsfjord/Olggosvuotna peker seg ut på den måten at det er flere bygder her som har hatt høy andel sjøsamer til tross for fornorskningen. Her har samisk språk overlevd lengst i Tromsø-Ullsfjord/Romsa-Olggosvuotna området (Rasmussen, 2013).

De sjøsamiske identitetsmarkørene ble imidlertid hardt utvisket av den urett som fulgte med fornorskningen, og sjøsamisk befolkning i Tromsø/Romsa sluttet mer eller mindre å være samisk, og ble norske.

I dag er kunnskapen om vår historie, våre røtter og tilhørighet til samisk kultur i en positiv retning. Dette tok særlig fart på 1970-tallet. Det er flere som revitaliserer samisk kultur, språk og tradisjoner. Ett av flere positive tiltak er Tromsø-Ullsfjord/ Romsa-Olggosvuotna-koften/gákti som er revitalisert, og som flere sjøsamer har tatt i bruk. Noen har fått koften sydd, andre har sydd den selv.

Sjøsamer, markasamer og reindriftssamer

Tromsø/Romsa sin samiske historie er knyttet til bofast samisk befolkning (sjøsamer), nomadisk samisk befolkning som bosetter seg (markasamer) og nomadisk samisk befolkning som er bosatt på våren, sommeren og høsten (reindriftssamer).

Reindriftssamene flyttet tidligere mellom områdene fra kyst og til innland, og fra innland til kysten. Og mellom øyene rundt Tromsøya/Romssasuolu; blant annet Kvaløya/Sállir, Malangshalvøya/Málatvuotna, Ringvassøya/Ráneš og Reinøya/Ráidna. Tromsø/Romsa har også fortsatt reindriftssamer i dag.

Samiske stedsnavn i Tromsø/Romsa

Tromsø/Romsa som sted og stedene i Tromsø/Romsa har stort sett mistet sine stedsnavn, og det er fjernet eller ødelagt spor til samisk bosetting og liv.

Like historier finner vi også i områdene Malangen/ Málatvuotna, Balsfjord/ Báhccavuotna, Senja/Sážžá, Målselv/Málatvuopmi og Bardu/Beardu. Og våre historier knytter seg også til Könkämä, Saarivuoma og Lainiovuoma. Dette er samebyer i Karesuando/Gárasavvon.

For oss som har vokst opp i Tromsø/Romsa, er erfaringen at historietimene på skolen og bøker ikke inneholdt den samiske lokalhistorien.

Tromsø/Romsa har en egen samisk historie, som ikke nødvendigvis er et vanntett skott mellom Tromsø/Romsa sin historie om storsamfunnet og den samiske historien. Vi har levd side om side.

Før fornorskningen slo inn med all sin kraft var det en kamp og motstand i befolkningen for å vedlikeholde samiske tradisjoner. I fornorskningen ble samiske områder definert som norsk, og motstanden avtok. Det ble tydelig for samisk befolkning at motstand ikke nyttet. Og samer ble norske (Sannhets- og forsoningskommisjonen, 2023) og samisk språk gikk tapt til generasjonene som kom etter (NOU 2018:16).

Til sist

Vi som bor i Tromsø/Romsa og omegn i dag har en mangfoldig lokalhistorie. Både samisk, kvensk og storsamfunnet sine historier burde veve seg inn i hverdagene våre.

De skulle ha speilet seg i språkene, næringslivet, skikkene og tradisjonene vi har i dag. At fornorskningen ga samer og kvener mindreverdighetsfølelse, skam, skyld, sorg, taushet og en skjult identitet skaper noen utfordringer og gjør bildet ytterligere komplekst.

Skammen knyttet til fornorskningen kan selv i dag komme til syne på ulike måter – på ulike nivåer. Likevel har sjøsamer en stolthet til sin kultur og ressursene i kulturen.

Mange sjøsamer i Tromsø/Romsa bærer i dag sin Tromsø-Ullsfjord kofte/Romsa-Olggosvuotna gákti sammen med Tromsø/Romsa sin samiske historie.