Tirsdag denne uken gikk samtlige folkevalgte partier i Tromsø sammen om en felles uttalelse om katastrofen som utspiller seg i Gaza. Uttalelsen var tydeligere enn man kunne håpe og forvente i en så betent og splittende konflikt som denne. Det er slett ikke gitt når partier fra Rødt, KrF og Frp skal finne sammen.

Uttalelsen henvender seg til regjeringen, og bringer med seg tre krav. Det første, og kraftigste signalet til egne moderpartier, er kravet om at regjeringen skal arbeide for «en rettferdig fredsløsning basert på internasjonal rett, FNs vedtak og resolusjoner».

Det høres kanskje ikke ut som et spesielt kontroversielt krav, men Norge var et av få europeiske land som stemte for FNs generalforsamlings resolusjon om «umiddelbar, varig og vedvarende humanitær våpenhvile som fører til et opphør av fiendtlighetene» den 27. oktober. Frp-leder Sylvi Listhaug gikk i etterkant av vedtaket ut mot statsminister Jonas Gahr Støre og sa at Norge med dette stiller seg «på feil side». Det er ikke dagligdags kost at Tromsø Frp snakker sin partileder imot.

For KrF er det heller ikke ukontroversielt å slutte seg til en uttalelse som inneholder formuleringen at Norge må jobbe for å «hindre at et folkemord finner sted». Partiets tidligere bistandsminister Dag Inge Ulstein (KrF) brukte sin taletid i Stortinget til å mane til forsiktighet i debatten, og med å kategorisere Israels handlinger før verdenssamfunnet har full oversikt, da nasjonalforsamlingen behandlet et forslag om anerkjennelse av Palestina som stat.

Den viktigste innvendingen fra Tromsø KrF handlet også om «kategoriseringer». KrF ville fjerne en formulering om krigsforbrytelser fra formannskapets uttalelse om permanent våpenhvile. Den ble fjernet, og KrF støtter forslaget, selv om de ikke er representert i formannskapet.

Tromsø-politikken er ikke kjent for å trekke sammen i flokk når regjering og Storting skal påvirkes. Derfor er det desto mer gledelig at partiene fant sammen i denne saken, som slett ikke handler om Tromsø. Det at det ikke handler om lokale forhold betyr ikke at dette er enkelt for våre lokalpolitikere.

Det sitter langt inne for flere av dem å skulle sende brev med konkrete anmodninger om hvordan nasjonalforsamlingen skal opptre i utenrikspolitiske, svært betente forhold. I dette tilfellet konflikten som kalles «alle konflikters mor», på grunn av dens kompleksitet og varighet.

Man kan selvsagt også stille spørsmål ved betydningen av en slik uttalelse fra en kommune i Norge. Det er lett å latterliggjøre og avfeie som symbolpolitikk og posering. Dette var imidlertid ingen oppblåst henstilling til de stridende partene i Midtøsten, men en direkte henvendelse til egen regjering fra en av få Arbeiderparti-ledete byer i landet.

Det pågår tilsvarende initiativer i flere andre kommuner. Hvis flere bykommuner slutter opp om uttalelser som dette, vil det kunne påvirke partiene nasjonalt, utover å være from symbolpolitikk. At Tromsø kommune er tidlig ute med et slikt grep, skyldes nok byens selvbilde som solidaritetsby, og vennskapsbyavtalen med Gaza. En avtale som også støttes av flere Høyre-veteraner, selv etter Hamas’ blodige angrep 7. oktober.

Det hadde definitivt vært mest komfortabelt for våre lokalpolitikere å sitte stille i båten og la partitoppene nasjonalt ta seg av en så betent sak. Det ble selvfølgelig også diskutert blant de folkevalgte. Men nå konkluderer flere og flere, også på høyresiden i Tromsø, med at det ikke går an å stille seg på sidelinjen i denne krigen slik den har utviklet seg.

«Selvsagt er også den politiske høyresiden sterkt berørt av de forferdelige bildene vil ser fra krigen i Gaza, med livløse barnekropper og fortvilte foreldre», sa opposisjonsleder Anne Berit Figenschau (H) i formannskapet, og til iTromsø like etter vedtaket tirsdag.

Dagen etterpå meldte avisen The New York Times at de sivile tapene på Gazastripen er historisk høye, og knapt kan sammenlignes med andre konflikter dette århundret. Vi må tilbake til andre verdenskrig eller Vietnamkrigen for å finne så mange bomber sluppet på et så lite område, uttaler Marc Garlasco, militærrådgiver i Pax og tidligere etterretningsanalytiker i Pentagon.

Det var Anne Berit Figenschau som samlet Høyre, og deretter hele opposisjonen i Tromsø, om å slutte opp om uttalelsen og invitasjonen fra de rødgrønne partiene. Hun har forklart det med at hun ønsker at Høyre skal være en konstruktiv samarbeidspartner i saker der det er mulighet for det. At det ble mulig i denne saken, sier mye om hvor langt de borgerlige allerede har kommet i å skape et tillitsfullt samarbeid seg imellom.

Forhåpentligvis tar de rødgrønne partiene dette signalet imot med klokskap, og inkluderer opposisjonen i større grad fremover. Tverrpolitisk samarbeid og enighet legger tyngre press på nasjonale politikere enn titalls minister-audienser i Oslo.