TryggEst er et system som de siste årene er blitt testet ut i tolv kommuner, deriblant Tromsø. Målet har vært å systematisere arbeidet rundt avdekking, forebygging og håndtering av vold og overgrep mot spesielt sårbare voksne, som enkelte grupper eldre og utviklingshemmede.
Vold og overgrep mot denne gruppen mennesker har lenge vært et underkommunisert samfunnsproblem. Oversikten over omfanget av problemet har vært dårlig, mens mørketallene har vært tilsvarende store. Mye tyder på at de mest sårbare voksne blant oss, de som i liten eller ingen grad kan beskytte seg selv, også er mer utsatt for ulike former for overgrep enn befolkningen for øvrig.
Erfaringene under pilotperioden med TryggEst var gode. Som et ledd i prosjektet ble det fra 2018 opprettet en egen hjelpetelefon der voldsutsatte, og personer i kretsen rundt dem, kunne henvende seg for å få råd, veiledning og hjelp. Fra prosjektet startet i 2018 til september 2021 kom det inn 180 henvendelser, og flere overgrep mot risikoutsatte voksne er således blitt avdekket.
Men med opphøret av prosjektstøtten fra Bufdir, forsvant også hjelpelinjen. Selv om kommunen forsikrer at de fortsatt vil jobbe med TryggEst som metode, har ikke kommunen funnet midler til å opprettholde den viktige telefontjenesten for de svakeste og mest utsatte blant oss.
Til tross for at koordinator Nina Christine Dahl sluttet for to år siden, sørget hun inntil september i fjor for at telefonene ble besvart. Voldsutsatte eldre og utviklingshemmede fortsatte nemlig å ringe henne, fordi de var vant til at hun besvarte den nå nedlagte hjelpetelefonen. De ringer i fortvilelse fordi de ikke lenger vet hvor de skal henvende seg.
En slik ordning kan naturligvis ikke kommunen basere seg på. Behovet er fortsatt stort, og spesielt sårbare voksne mennesker trenger fortsatt hjelp. Derfor må kommunen straks finne lønnsmidler slik at de kan starte opp igjen – og opprettholde – denne viktige tjenesten. Det kan umulig være uoverkommelige summer det her er snakk om.
Tidligere enhetsleder i oppfølgingsseksjonen, John Eilif Pedersen, var med på å starte opp hjelpelinjen. Han forteller til iTromsø at han frykter større mørketall når tilgjengeligheten blir mindre. Det er en frykt det er lett både å forstå og å stille seg bak.
Seksjonsleder for velferd, arbeid og inkludering, Kirsti Moslett Thunberg, forsikrer på sin side at kommunen nå jobber med å få på plass hjelpetelefonen igjen. Det er bra, og vi må håpe og tro at den relativ langvarige nedleggelsen kun skyldes en glipp. Dette er nemlig et hjelpetilbud som landsdelshovedstaden ikke har råd til å la være å bruke penger på.