Elever på Kroken og Stakkevollan skole får gratis knekkebrød, havregryn og drikke fra høsten. Kommunen bruker 1,2 millioner kroner ekstra til dette. Pengene tas ikke fra skolebudsjettet. Det er bra, men ikke bra nok. Utdeling av frukt og knekkebrød i klasserommene uten en ordentlig ramme rundt dette, vil medføre rot og søl. Dermed kan kommunen si at gratis skolemat er mislykket fordi de ikke ønsker dette i utgangspunktet.

I samarbeidserklæringen til Arbeiderpartiet, SV, MDG og Senterpartiet, står det at innføring av skolemat skal testes ut. I handlings- og økonomiplan 2019-2022, står det at Selnes-modellen med varm skolemat skulle spres til andre skoler i kommunen. Det er tre gode grunner for at skolemat ikke må ende opp med tørre knekkebrød og gryn.

For det første; mette barn bråker mindre. Sunn og god mat gjør oss alle roligere. I dag har mange elever boller og vafler i matboksen. Andre har sunn og riktig mat i matboksen, men den spises ikke opp. Et varmt skolemåltid metter. Det bidrar til mer likhet mellom barna og de holder konsentrasjonen bedre. Bråk og adferdsproblemer skaper problem for dem det gjelder og klassemiljøet. Det er en klar sammenheng mellom mette mager og konsentrerte hoder.

For det andre; varm skolemat er en praktisk læringsarena for elevene. Man kan delta i tilberedning og servering. Både matematikk, norsk, engelsk og vanlig orden og oppførsel kan læres i praksis og gjøre skolehverdagen bedre for mange som sliter med for mye teori i timene. Derfor må skolemat være mer enn utdeling av knekkebrød.

For det tredje; varm skolemat er miljø og bærekraft i praksis. Elevene er med på å tilberede mat. De lærer om matsvinn og hvor maten kommer fra. De lærer om miljøutfordringer og transport av mat. De lærer å skjære bort prikker på epler og brune deler på bananen. Varm skolemat betyr også mer bruk av lokale matvarer. Knekkebrød og yoghurt av billigste sort er ultraprosessert mat og med mye større klimaavtrykk.

  Livsmestring er det viktigste i læreplanen for skolene. Varm skolemat er kanskje det viktigste bidraget til livsmestring. Elevene lærer å lage mat, de lærer mer og er bedre forberedt på å mestre resten av livet. Derfor må ikke skolemat ende opp med knekkebrød.

Troms Senterkvinner vil ha varm skolemat. Det må være et tverrpolitisk prosjekt for elevenes beste. Vi jobber hardt for statlig finansiering over statsbudsjettet. Også Høyres har støttet Selnes-modellen for skolemat. Nå sier Høyre at skolemat er dyrt og foreldrenes ansvar. Dagens matbokser viser sosiale ulikheter blant barn i Tromsø. Ønsker Høyre å fremme sosiale ulikheter og vise dem fram allerede i barneskolen?