Kjære dere 43 representanter som velges inn i kommunestyret i Tromsø om noen få dager. Vi i Lakselvbukt har dessverre ikke møtt en eneste topp-politiker her. Vi har forståelse for at politikerne må prioritere og dermed ikke har tid å besøke oss, vi bor tross alt en time fra sentrum. Det ville jo rett og slett være dumt å kaste bort tid på oss når den store og viktige velgermassen er å treffe i Storgata og andre bynære strøk. Men vi er vi er her, vi finnes og vi er ikke så dumme som Distriktsmeldinga skal ha det til.

I 1964 ble Ullsfjord delt ved at Svensby-området med 171 innbyggere ble overført til Lyngen kommune, mens størstedelen ble innlemmet i Tromsø kommune. Innbyggertallet i Ullsfjord var da 2.190. I dag er innbyggertallet rundt 500–600 (har ikke eksakte tall), altså en alvorlig befolkningsnedgang. Etter kommunesammenslåingen ble Tromsø en stor kommune i utstrekning med sine 2.521 km², fra Sommarøy til Jøvik er det 18 mil. Det snakkes lite om avstander i Tromsøpolitikken.

Siden dere ikke har besøkt Lakselvbukt får dere noen tanker fra oss på tampen av valgkampen. Vi har faktisk noen forventninger til dere. I og med at dere ikke har vært her, har dere gått glipp av å møte et entusiastisk og engasjert bygdefolk over en kaffekopp på butikken, kanskje hadde det blitt et besøk i et fjøs (det finnes faktisk noen få fjøs enda). Dere hadde garantert blitt invitert på en liten tur i en av våre mange turløyper som går i og langs de spektakulære Lyngsalpan med utsikt til isbreer, fossefall og lange dype daler.

Tromsø har faktisk en stor del av Lyngsalpan. I vår bakgård rager Lakselvtindan og Jiehkkevárre med sine 1.834 meter over havet. Flere kartlegginger og undersøkelser viser at Lyngsalpan er et populært turistmål. I 2017 ble det gjort en brukerundersøkelse som viser at det er besøkende fra 29 andre land enn Norge, mange fra Tyskland, Finland og Frankrike. Siden 2017 har besøkstallene gått enda mer opp og kjente skikjørere som Nikolai Schirmer og Krister Kopala besøker området titt og ofte. De har til sammen 270.000 følgere på Instagram.

Innbyggere ved de mest populære skiutfartsstedene ser bilkøene vokse og skiturister gjøre seg klar for topptur. Mange satt sist vinter med hjertet i halsen og så skiturister i fjellsider som er svært skredutsatt. Selv om vi har turister fra hele verden så har vi ikke et eneste toalett å tilby dem, og det finnes ingen skilting eller informasjon. Om våren tiner dopapiret fram og ligger til pynt resten av vår – og sommerhalvåret.

Vi går mot høst og nordlysturistene er snart på tur. På det meste har vi telt 11 busser på strekningen fra Laksvatn ved E8 til Lakselvbukt, en strekning på 19 kilometer. Her parkerer bussene langs en smal fylkesvei. Vi ser turister, noen med refleksvester og andre har kamera. De tenner bål i veikanten og nyter nordlys uten forurensning fra gatelys og bylys. Muligheten for å se nordlys er stor her inne.

Det hevdes at vi har Tidenes største satsing på bosetting i distrikter og i Tromsø by. Det kan saktens være at vi går bedre tider i møte, men i dag har vi etter vår mening ikke en reell boligpolitikk som utvikler området. Tvert imot, vi har en boligpolitikk som er med å tømme folk fra distriktet. Vi har flere eksempler på at kommunen hindrer boligbygging i eksempelvis Brensholmen, Sjursnes og Lakselvbukt. Nullvekstmål og byfortetning er ikke forenelig med distriktspolitikk, det viser flere uttalelser fra kommunen:

  • «fortettingsbestemmelsene er utarbeidet med bakgrunn av et politisk ønske om å stimulere til utvikling i de konsentrerte byområdene, blant annet med tanke på bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur og reduksjon av biltrafikk.»

  • «Det står i planene at Sjursnes skal ha spredt bebyggelse. Tromsø kommune har vedtatt en byvekstavtale og en bypakke, og dette påvirker måten vi bygger boliger på. Det hviler en mengde forpliktelse hver gang man åpner for ny bebyggelse med tanke på blant annet infrastruktur. Vi skal i minst mulig grad legge til rette for at folk skal bo langt unna sentrum og kjøre mye bil.»

  • «Etter en helhetlig vurdering finner kommunen at hensynet til landbruk samt natur- og friluftsliv gjør seg gjeldende med styrke i dette området som ligger i strandsonen, og at en dispensasjon vil medføre en vesentlig tilsidesettelse av de nevnte hensynene.»

Vi som bor her, er i tillegg bekymret over alle husene som står tom eller brukes til Airbn/ feriehus. Det siste huset som ble solgt ble kjøpt som fritidshus, til fordel for en barnefamilie som visstnok hadde tenkt å bosette seg her. Boligpolitikk skal fremme bolyst og være med å legge til rette for livskraftige bygder. Dagens boligpolitikk for distriktet har feilet på mange punkt.

Til slutt. Det er mange gamlinger som bor her, det viser distriktsmeldinga. De har et stort ønske om at det bygges en boligklynge med tilrettelagte boliger så de slipper å måtte flytte fra bygda dersom helsa skranter. Tomta står klar og kommunen eier den så sånn sett skulle det være enkelt.

«Vi e blitt en koloni, der gamle hus blir kjøpt opp til forlystelser for byfolk, ja og nu det siste også folk fra andre verdensdeler. Så kan man dra til kolonien i helgan og bruke fjellan, sjøen, naturen. Man kan kjøre nordlysturisten og skituristen hit, la dem pesse og sjite i fjæra, og tenne bål på veien, og telle pengan etter fortjenesten inne i byen». Sitatet er hentet fra et debattinnlegg av Henrik Kolstrøm tidligere i år.

Bruk stemmeretten. Godt valg!