Beredskapen i Norge har blitt dårligere over mange år. Regjeringen vi nå har og de siste regjeringer har vist liten interesse for beredskap og herunder matberedskap. Takket være det er Norge nå meget dårlig forberedt på en krisesituasjon.

Historien har lært oss at korn på lager kan være den viktigste faktoren med tanke på overlevelse i krisetider. Velkjent er historien om de syv gode og de syv magre år i Egypt, der Josef sto for å bygge opp kornlager for faraoen. Dette var forløperen for mange av kornlagrene som ble bygd både av konger og bønder.

I Norge har det vært kornlagre i bygder og byer langt tilbake i tid. I 1928 ble det nedfelt en nasjonal beredskapsstrategi i Kornloven. Dette var et viktig matsikkerhetsprinsipp. Så sent som i 1995 var kravet at beholdningen av matkorn og mel per 1. januar skulle dekke ett års forbruk. Beredskapslagrene ble etablert av politikere som hadde erfart matmangel. Kornlagrene var en forsikringspremie på mat betalt av staten. Men utover 1990- tallet gikk dette med matsikkerhet av moten og man fant ut at det ikke var nødvendig med beredskapslager. Korn kunne man kjøpe på verdensmarkedet.

I 2003, mens Kjell Magne Bondevik var statsminister, ble beredskapslagrene avviklet. Kornet ble solgt og mange av anleggene solgt og ombygd til andre formål. At dette var en korttenkt politikk, har ettertiden vist. For det første så er det ikke lenger noen selvfølge at det kan kjøpes korn på verdensmarkedet. I kriseår vil store kornproduserende land innføre eksportrestriksjoner. For det andre har krigen i Ukraina vist oss at krig kan hindre transport av korn og andre viktige varer. For det tredje er det slik at i en krigssituasjon er det ikke sikkert at penger er det som skal til for å kjøpe korn. Det kan også bli et spørsmål om hvilke land vi er venner eller ikke venner med.

Norge står svært dårlig rustet når det gjelder matberedskap. Vi har en selvforsyningsgrad på under 40 % når det gjelder landbruksvarer. Det hevdes at vi i en krisesituasjon så kan vi gå over til et kosthold basert på fisk. Dette er jo i teorien riktig. Når det gjelder oppdrettsfisk, skal vi huske på at 80-90% av fôret importeres, slik at denne produksjonen vil være sårbar i en krisesituasjon. Dessuten vil det bli en stor omstilling for mange å gå over til et kosthold som i stor grad er basert på fisk.

I Norden har Finland bygd opp en god beredskap på mat og andre viktige varer. Fundamentet i Finlands beredskapssystem er et spleiselag mellom styresmaktene og det private næringsliv. Det deles på kostnadene for å sikre den nasjonale beredskapen. forpliktelsene er nedfelt i en egen lov om forsyningsberedskap.

Generalløytnant Robert Mood har ved flere anledninger trukket fram den viktige rollen bønder spiller i den norske totalberedskapen. Han mener også at norske myndigheter tar altfor lett på beredskap. Hvis landbruket skal få en større plass i beredskapen, kan man ikke føre en politikk som medfører at det legges ned 2500 -3000 gårdsbruk i året. Det må bygges opp lager av såkorn, såfrø, gjødsel, råvarer til kraftfôrproduksjonen og reservedeler til maskiner slik at landbruket er rustet for en krisesituasjon.

Regjeringen har gitt Landbruksdirektoratet i oppgave å utrede dette med beredskapslagring av korn. Landbruksdirektoratet la fram sin rapport i februar 2023. Rapporten beskriver at det vil ta mange år og bygge opp beredskapslager, blant annet på grunn av penger (utrolig nok i et av verdens rikeste land). I forslaget til revidert statsbudsjett for 2023 foreslår regjeringen en bevilgning på 53 millioner kroner til å starte etablering av en ordning med beredskapslagring av matkorn tilsvarende 2–3 måneders forbruk. En bevilgning på 53 millioner til dette viktige formålet er altfor lite. Regjeringen viser dessverre at den ikke tar matberedskap på alvor.

Den 5. juni 2023 la den regjeringsoppnevnte Totalberedskapskommisjonen fram sin rapport. Hovedkonklusjonen til kommisjonen er at det er nødvendig å øke selvforsyningsgraden og snarest starte oppbygging av lager. Tre dager etter at kommisjonen la fram sin rapport ble en stor kornsilo på Frya i Gudbrandsdalen sprengt. Dette er nok et eks. på hvor lite beredskap blir prioritert.

Beredskap er en viktig sak for Konservativt både lokalt og nasjonalt. Vi mener at beredskapslager for matkorn må få høyest prioritet. Det må komme på plass lager for ett års forbruk innen tre år. Parallelt må det bygges opp lager av basisvarer som det kan bli mangel på i krisetider, samt varer som er viktig for landbruksproduksjonen.

Norske myndigheter kan ta kontakt med finske myndigheter for å finne ut hvordan dette kan organiseres. Med tanke på Troms så kan Bergneset i Balsfjord være et godt egnet sted for etablering av beredskapslager både geografisk og i forhold til logistikk.

Hvis Konservativt kommer inn i kommunestyret, er dette en sak vi vil at kommunen skal arbeide med ovenfor sentrale myndigheter.

Det er ingenting som tyder på at vi går fredeligere tider i møte, det er dermed ikke sikkert vi har lang tid å forberede oss på. Det som trengs nå er handling. Nye utredninger og kommisjoner blir det lite beredskap av.