«Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje», fastslo den greske filosofen Aristoteles for mer enn 2.300 år siden – og det er vel strengt tatt ikke usannsynlig at han har rett.

Det var også anslaget til Sårbarhetsutvalget ledet av Kåre Willoch, som la fram side tydelige advarsler rundt årtusenskiftet. Advarsler fra offentlige utvalg har imidlertid en tendens til å gå i glemmeboka, helt til katastrofen er et faktum.

Det er således grunn til å håpe at trusselbildene blir noe mer enn et par vårdager med oppmerksomhet. Ikke for å skremme, men for at vi skal være bedre skodd for det uventede.

Mandag kunne kommisjonen som har sett nærmere på vår totalberedskap legge fram sin rapport, med tidligere forsvarssjef Harald Sunde som leder. Tiden er inne for å prioritere sikkerhet og beredskap, var konklusjonen nok en gang, begrunnet med at vi lever i en tid med store endringer.

Poenget må være at både politikere og folk flest ikke nødvendigvis venter på endringer før de tar sine forholdsregler. Krigshandlinger, flyktningkrisen, klimakrisen og det meste av kriser kommer med sitt alvor, før eller siden. Ikke minst ble den helt manglende beredskapsplanen for håndteringen av en pandemi gjort tydelig da den ut av intet veltet innover oss. Panikkinnkjøp av Reodor Felgen-aktige respiratorer, i fraværet av tilgang på ordentlige maskiner, var bare ett av flere tragikomiske utslag.

Vi har bedre utgangspunkt enn de fleste, men moderne digitalisert levemåte gir også sårbarhet for helt basale deler av våre behov, som matvaresikkerhet forsyningssikkerhet av eksempelvis strøm og vann. Krigen i cyberspace kjenner heller ingen grenser og kan plutselig lamme vår egen trygge virkelighet. Det er så henseende verdt å minne om at Stortinget i 2020 og 2021 ble utsatt for angrep fra Russland, altså før invasjonen av Ukraina.

Det slår aldri feil. Under jordbruksoppgjøret blir kravene fra bøndene mistenkeliggjort, som om ikke matvareproduksjon er nødvendig, hverken her nordpå eller andre steder. Vi tipper en krise vil endre synet på akkurat det. Å belage seg utelukkende på import, og lene seg på at vi akkurat nå er godt bemidlet, og kan kjøpe oss ut av enhver krise, er i beste fall naivt.

Bagatellisering er noe vi alle behersker, men dette må være et ansvar for oss alle. I form av egenberedskap, helst med klart definerte vurderinger av hvor lenge en krise varer i 2023, slik kommisjonen er inne på.

Vi tror også det er et stort poeng at langstrakte Norge trenger ulike strategier, for eksempel i Kristiansand og på Bardufoss. Det handler ikke bare om vær og vind, men også geopolitisk situasjon. At sjøforsvarets hovedbase er på Haakonsvern i Bergen, samtidig som USA oppretter et eget «distriktskontor» i Tromsø, er også noe man bør drøfte på øverste politiske hold.

Forslaget om å etablere en nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark er viktig – også med utgangspunkt i Natos grunnleggende forventninger til robusthet i kritiske samfunnsfunksjoner.