Store deler av kommunen har utilstrekkelige samferdselsløsninger og mest lider Kvaløya. Næringsliv og boligprodusenter nektes tillatelser til bygging. Veiene i distriktet er dårlige og busstilbudet likeså. Størstedelen av bompengene brukes i sentrum, mens innbyggerne i distriktene får smuler. De har ingen alternativer for å unngå bompenger.

Dersom Tromsø kommune skal utvikles må byggestansen på Kvaløya oppheves. Det krever nye samferdselsløsninger, men bypakken løser ikke det aller største samferdselsproblemet i Tromsø. Sandnessundbrua med tilhørende veisystem har ikke lenger mulighet for å ta unna økt trafikk.

Problemet for Kvaløyforbindelsen er at den ikke oppfyller de statlige målene som er satt i bypakken. Tromsøs geografi passer ikke det statlige regelverket. Tiltakene i Bypakke Tromsø skal ikke øke antall privatreiser med bil, men øke antall privatreiser som foregår til fot, sykkel eller buss. Dette har Stortinget vedtatt og omtales som 0-vekstmålet.

Innbyggerne på Kvaløya vet at det er utfordrende å reise kollektivt eller sykle på jobb året rundt til UNN, universitetet eller sentrum. En ny Kvaløyforbindelse vil stimulere til økt personbiltrafikk, som bypakken ikke skal tilrettelegge for.

Utbyggingskostnadene øker raskt for tiden. Med bakgrunn i budsjettet for Bypakke Tromsø og erfaringer fra bypakkene i Harstad og Bodø, kan en med stor sannsynlighet slå fast at det ikke er penger til en ny forbindelse til Kvaløya. Kostnadsoverslagene må oppjusteres og overskridelser vil komme.

Kvaløyforbindelsen har vokst seg for stor og kostbar for Bypakke Tromsø og blir dermed en gjøkunge. Dersom den prioriteres først vil forslag som trygge skoleveier, bedre veier for kollektivtrafikken og sykkelveier måtte nedprioriteres eller kuttes. Det hellige 0-vekstmålet oppfylles ikke. Derfor blir forbindelsen ikke prioritert av styresmaktene.

Samtidig er kapasiteten og fremkommelighet over Sandnessundet Tromsøs største samferdselsproblem. Uten den kan ikke de sentrale deler av Kvaløya utvikles og tilby næringsliv og boligbyggere nye tomter, noe som er helt nødvendig for Tromsø.

Hvordan kan Tromsø løse denne utfordringen og redde Kvaløyforbindelsen? Et blikk på samferdselshistorien gir svar. Tidligere ordfører Erlend Rian talte under middagen ved åpningen av Ryaforbindelsen i 2012.

Han kunne fortelle at de sentrale samferdselsprosjekt ble organisert og finansiert som aksjeselskaper, som hadde offentlige og private aksjonærer som jobbet sammen. Dette gjaldt selskaper som Tromsøbrua as, Sandnessundbrua, Kvaløysundforbindelsen as, Langnestunellen as og Ryaforbindelsen as.

Tromsø veg as ble opprettet i 1987 og har fungert på samme måte. Tromsøsundtunellen, Breivikatunellen og Sentrumstangenten ble raskt bygget. I tillegg realiserte man en rekke fortauer, sykkelveier og fremkommelighetstiltak for buss.

Samarbeidet mellom offentlige myndigheter og samferdselsselskapene fungerte utmerket og var en av årsakene til at disse prosjektene ble realisert raskt. Aksjeselskapene fungerte som strategiske samferdselsselskaper og tunge pådrivere for å få vedtatt og gjennomført utbyggingene.

Samtidig krevde de inn bompenger og finansierte samferdselstiltakene. Det var en stor suksess og mange samferdselstiltak over det ganske land finansieres og gjennomføres på denne måten.

Den raskeste og beste måten å realisere en ny forbindelse over Sandnessundet, er å holde seg til suksessoppskriften. Offentlige myndigheter som Troms fylke og Tromsø kommune bør gå sammen med enkeltpersoner og bedrifter og stifte Kvaløyforbindelsen as. Forbindelsen bør realiseres i et tett samarbeid mellom fylket og kommunen som et regionalt samferdselstiltak.

Forbindelsen trenger da ikke oppfylle de statlige målene for bypakker, men sees på som et regionalt samferdselsprosjekt. Kvaløyforbindelsen as kunne jobbet sammen med fylket, kommunen, Stortings- og fylkestings- og kommunestyrerepresentanter og fått finansiert og realisert det svært viktige samferdselsprosjektet Kvaløyforbindelsen.

Området fra Eidkjosen til Straumsbukta på Kvaløya har enorme arealer som blir sentrumsnære med en ny Kvaløyforbindelse sør i Sandnessundet. Det sies at det kan bygges et helt Bodø der. Infrastrukturen som kraft, bredbånd og veger er det. Vegsystemene og kollektivsystemene kan videreutvikles ytterligere og gi kort vei sentrum og til E6 via Malangen.

Kvaløyforbindelsen kan dermed gi et sterkt bidrag til næringsutvikling og skape de 2000 nye private arbeidsplassene Næringsforeningen i Tromsøregionen står i spissen for. Når det i tillegg kan realiseres mange boliger med lav byggekostnad på Kvaløya, bør politikerne prioritere dette svært viktige prosjektet høyt fremover.