Hvilket valg var lokalvalget i Tromsø anno 2023? Det er tre trekk ved dette valget som er særlig slående:

  • Tromsø som en rød øy i et blått hav. Ikke bare kontrasten mellom de blå distriktene mot det røde sentrum, men også at alle de røde partiene (Rødt, SV og Ap) gjør det bedre i Tromsø enn nasjonalt.

  • Høyres elendige prestasjon i Tromsø sett opp mot den nasjonale, blå bølgen.

  • Fremskrittspartiets kraftige vekst. Partiet har sopet til seg de fleste protestvelgerne fra sist valg.

Fremskrittspartiet skiller seg tydelig ut. Partiet har hatt en vekst på over 60 prosent sammenlignet med 2019. Det er partiet som går mest fram i både bygd og by i denne store kommunen. Og Frps velgere har i stor grad forhåndsstemt.

Basert på slike funn er det lett å hoppe til konklusjonen om at 2023-valget i Tromsø var et «protestvalg». Men dykker en ned i tallene finner man at en slik påstand blir altfor enkel: Legger man sammen stemmene til Frp, NTB, Sp og INP (Industri- og næringspartiet) under sekkebetegnelsen «protestpartier», ser en at det var færre protestvelgere i år enn for fire år siden.

Det har imidlertid skjedd en forskyving av protestvelgere fra Senterpartiet og Nei til bompenger, til Fremskrittspartiet. Dette er da også historien Fremskrittspartiet nå forteller om årets valgresultat: At partiets viktigste oppgave dette valget var å knekke Nei til bompenger, som gjorde et alvorlig innhogg i Frps velgermasse sist. Det må det sies at de klarte.

Til denne historiefortellingen bør en ha i mente at ensakspartiet Nei til bompengers dager nok ville vært talte ved neste valg uansett. Bompengesaken var i realiteten død allerede ved dette valget, og vil i alle fall være det i 2027. Det Frp måtte ofre for å vinne duellen mot NTB, var reell makt og innflytelse de neste fire årene. Var det verdt det?

Spørsmålet Frp må stille seg, er hvilken misnøye partiet kan mobilisere på den kommende perioden. Partiets strateger har sikkert merket seg at det er i bydelene Stakkevollan, Sentrum, Hamna og Kroken at protesten holder stand, mens den synker på fastlandet og Kvaløysletta.

Dette er interessant: Frp øker mest i de bydelene som har mest fattigdom eller størst sosiale forskjeller internt i bydelen – Sentrum, Stakkevollan og Kroken. I disse bydelene gjør Arbeiderpartiet det dårligere enn snittet. Det er noe å merke seg for sosialdemokratene på rådhuset, som har varslet sosialpolitikk som sin hjertesak kommende periode.

Det er altså Frp, ikke Arbeiderpartiet, som har maktet å mobilisere tromsøværinger med vanskelig økonomi. Det viser spørreundersøkelsene iTromsø har fått utført til valget og Byen vår-prosjektet. Frp er størst blant folk som tjener mellom 200.000-400.000 kroner. Arbeiderpartiet gjør det best blant eldre, velstående og i middelklassefamilie-bydeler som Mortensnes, Bjerkaker, Hamna, Tromsdalen og Kvaløysletta. Bydeler hvor folk eier boligen sin selv, og ofte kjører bil.

SV, som fløy høyt i 2019, går tilbake mellom 11 og 35 prosent i alle stemmekretser i Tromsø. Arbeiderpartiet, som gjorde et helt elendig valg i Tromsø for fire år siden, har trolig hentet velgere tilbake fra SV.

De rødgrønne partiene i Tromsø gikk til valg på at de skal bruke masse penger på sosial politikk – eller, «ese ut offentlig sektor», som høyresiden ville sagt det. Dette har de rødgrønne fått oppslutning for av tromsøværingene. Velgerne som mener kostnaden for dette i form av skatter og avgifter blir for høy, går til Frp. For Høyre, som normalt skulle vært disse velgernes foretrukne parti, presterte å gifte seg med sin egen tapersak i Tromsø – bompengene.

Det er viktig å ikke tape denne delforklaringen av syne når Arbeiderpartiet og Gunnar Wilhelmsen begynner å fortelle historien om hvordan partiet vant Tromsø. Wilhelmsen gikk rett til Rødt etter valgnatta. Arbeiderpartiet i Tromsø har tatt mål av seg å vise partiet sentralt hvordan sosialdemokratisk politikk skal føres. Valgresultatet i Tromsø, og utviklingen her de neste fire årene, vil bli brukt som bevis og argument i oppvasken som nå skal skje i partiet nasjonalt.

Ap har ingen interesse av å holde liv i faktumet som er vel så viktig for å forklare den rødgrønne seieren: Et Høyre som ikke maktet å snekre sammen et godt svar på hvordan de skal løse dyrtidsproblemene for folk i Tromsø, og stå imot presset fra Frp. Tre måneder før valgdagen slo panikken ut i full blomst, partitoppene mistet hodet og gjorde en rekke strategiske blundere.

Høyre valgte å gjøre en utopisk tunnel, til en bydel som ikke finnes, til sin viktigste begrunnelse for hvorfor partiet takket nei til en avtale som trygger skoleveien til barna i helt virkelige bydeler. De snakket mer og mer om den saken som fikk det borgerlige prosjektet til å fremstå som en umulighet: Bompenger.

Frp har vunnet tilbake velgere på knallhard motstand mot skatter og avgifter. Arbeiderpartiet har mobilisert på radikal, omfordelende sosialpolitikk. Høyre giftet seg med sin egen tapersak.

Der ligger mye av forklaringen bak «Gunnar-effekten».