Tromsø sentrum er hverken dødt eller ligger på sotteseng.
Hvorfor er det slik at vi i Tromsø stadig skal vinkle spørsmål om byen vår på en mest mulig negativ måte? Hvorfor må vi nedsnakke vår egen by og felles sjel i så kraftige og overdrevne ordelag?
Å ha en konstruktiv og god debatt om sentrumsutvikling er bare positivt, og noe som er viktig for byen. Vi kan aldri lene oss tilbake å være fornøyd med tingenes tilstand eller slutte å debattere store og små grep som utvikler byens hjerte og sjel videre. Engasjementet rundt sentrum er stort og vekker masse følelser nettopp fordi sentrum betyr mye for oss. Det er vår felles møteplass, identitet og noe som betyr mye for oss alle.
Dessverre får vi ofte diskusjoner som fremstår utelukkende negative og ofte på feil premisser. I det siste har begrepet om sentrumsdød igjen blitt gjentatt gang etter gang. Det er synd å registrere hvor lett dette begrepet kastes rundt, både av media og av lokalpolitikere som skal posisjonere seg i den kommende valgkampen.
Tromsø sentrum er langt fra dødt, men om mange skal fortsette å bruke begrep som sentrumsdød så kan det få en selvforsterkende effekt. Om man misliker eller er uenig med hvordan sentrum eller deler av sentrum har utviklet seg, så er det selvsagt legitimt og det kan være både konstruktivt og viktig å uttrykke slike meninger. Men å bruke tabloide begrep som sentrumsdød er både fordummende, ødeleggende og skaper ikke en konstruktiv debatt. Det tjener ingen hensikt og stemmer ikke med virkeligheten.
La oss se nærmere på noen fakta som kan innhentes og som er gode premisser for en diskusjon. Jeg har kontaktet Tromsø Sentrum AS som har tilgang til et system som via mobiltelefoni kan registrere unike besøkende og via tilgjengelige data for kortbruk knyttet til BankAxept få konkrete indikatorer på hvor mye penger vi legger igjen i ulike områder. Systemet brukes over hele landet og gir oss god innsikt i hva som er status for eksempel for Tromsø sentrum sett opp mot områdene rundt, andre steder i landet og mot tidligere år.
Hva forteller dette datagrunnlaget oss:
Sentrum av Tromsø har en økning hittil i år på 3,3 prosent for antall personer målt mot 2022 som ferdes i byen.
Sentrum av Tromsø har en nedgang i omsetning på 2 prosent hittil i år per 15. juni, målt mot 2022. Men, vi skal merke oss at handelsområdene rundt sentrum har en nedgang på 4 prosent i samme periode.
Ser vi på andre utvalgte steder i landet så har:
Bergen sentrum en nedgang på 6 prosent i samme periode, og deres områder utenfor sentrum en nedgang på 7 prosent.
Oslo sentrum har 0 prosent endring i samme periode, mens det utenfor sentrum er nedgang på 5 prosent.
Trondheim sentrum har 0 prosent endring, mens områdene utenfor sentrum har nedgang på 2 prosent.
Fredrikstad sentrum har en nedgang på hele 14 prosent i samme periode, mens områdene utenfor sentrum har en nedgang på 2 prosent.
I Bodø er det 0 prosent endring i sentrum, mens områdene rundt sentrum er ned 7 prosent.
Om man ser mer detaljert i tallene, så har alle de samme eksemplene som vist ovenfor en markant nedgang i mai måned. Også de eksemplene ovenfor som hittil i år har gått i null. For eksempel har Oslo sentrum en nedgang på hele 8% i mai, mens Tromsø sentrum har nedgang på 7 prosent samme måned. De fleste stedene har vekst frem til april og så kommer det en bratt nedgang.
Hva kan vi forstå ut av disse tallene?
Vi ser at områdene utenfor sentrum i Tromsø synker mer enn sentrum, er det da grunnlag for å snakke om sentrumsdød målt opp mot kjøpesentrene våre?
Vi ser også at det er en nasjonal trend, hvor både sentrumskjerner og områder rundt sentrum opplever nedgang eller stagnasjon. Dette er bekymringsverdig og grunnlag for at mange må stålsette seg for tøffere tider, men det er en helt annen debatt. Men vi kan ikke bruke det som grunnlag for at vi peker på at Tromsø sentrum skiller seg ut på en mer negativ måte enn de fleste andre områder.
Dette er svært viktige faktorer å ha med seg i en diskusjon om Tromsø sentrum.
At sentrum av en by er utfordret av kjøpesenter/handelssenter utenfor sentrumskjernen er ikke unikt for Tromsø. Dette er både en nasjonal og internasjonal diskusjon.
Her skal Tromsø være stolt av hvordan vi har taklet denne overgangen og faktisk framsnakke egen by. Vi har klart noe som svært få byer har klart. Vi har et sentrum med masse tilbud, og som har klart å holde stand når handelsområder rundt er blitt etablert. Her skal vi ikke reise langt med bussen før vi finner eksempler på byer som ikke har klart det.
I og rundt Tromsø er det etablert mange gode, flotte og nødvendige handelsområder. Disse handelsområdene tilbyr noe et sentrum aldri kan klare og det er store, effektive arealer styrt av en ledelse. Her kan det bygges store lokaler for virksomheter som trenger mye areal på en flate som ingen sentrumseiendommer har mulighet til å etterkomme.
En ledelse på et kjøpesenter kan styre alt fra åpningstider til markedsføring, og ikke minst bestemme hvem de ønsker å ha i sitt senter og dermed styre sammensetningen av tilbud. I tillegg kan vi parkere under tak og spasere rundt i t-skjorta selv på den kaldeste vinterdag.
Sentrum består av et hundretalls gårdeiere, hvor noen er store og profesjonelle aktører, mens andre har et lite bolighus med et lite næringslokale på gateplan som de ikke har noen som helst forutsetning for å få til en god drift av. I sentrum er det vær, vind, gamle vindskeive bygg, ugress og masse måser vi kan hytte til og ergre oss over. Men sentrums styrke er mangfoldet. Det er ikke styrt av en stor aktør som strømlinjeformer alt til et samlet uttrykk som sikkert gjør alt lettvint, greit og fint, men som mangler særpreg.
Ofte ser jeg at turismen får skylden for mye som er galt i sentrum. Men still dere spørsmålet om hva Tromsø sentrum ville vært uten turismen. Vi ville aldri klart å ha et så stort tilbud av både restauranter, uteliv og handel om ikke vi hadde vært så heldige at reiselivet startet å vokse i samme perioden som ulike kjøpesentre kom til. Turismen har vært avgjørende for at sentrum har fortsatt å utvikle seg.
Så kan vi alltids diskutere om det er ønskelig med alle innslag turismen har gitt i bybildet. Jeg er også enig i at enkelte turistbutikker eller opplevelsesoperatører ikke må ta for stor plass i bybildet, og at det er ønskelig at dette justeres. Dette er et tema som diskuteres blant gårdeiere, og antallet slike aktører er redusert i Storgata siden pandemien brøt ut.
I tillegg må vi også fremheve at i mai startet Tromsø Kommune et massivt oppgraderingsprosjekt av Storgata fra Fredrik Langes gate til Perspektivet Museum. Dette finansieres av Tromsø Kommune og gårdeierne langs hele gata. Dette blir et utrolig flott løft for byen.
I tillegg vet vi at det straks settes i gang en oppgradering rettet mot barn og familie på Strandtorget, slik at de kan ha et sted å gå til i sentrum som ikke koster penger og skal gi lek og gode opplevelser hele året. Skatepark på Nansensplass for ungdommen og mye annet jobbes det veldig godt med fremover.
De er et aktivt samarbeid mellom Tromsø Kommune og alle som har sine virksomheter i sentrum om å finne gode samarbeidsplattformer og modeller slik at vi klarer å utvikle sentrum litt etter litt. Det hadde selvsagt vært fantastisk fint å forestille seg at om vi hadde hatt en aktør som bestemte alt i sentrum slik vi har på et kjøpesenter og tenke at alt hadde blitt så mye bedre.
Jeg er glad det ikke er slik. På dette viset må vi finne gode samarbeidsløsninger. Kanskje ikke like effektivt, men da er vi alle inkludert, både politisk, administrativt og gjennom gårdeiere og drivere av alle de små og store stedene vi faktisk har i denne herlige storlille byen vår.
Noen bedrifter går dessverre under innimellom og nye kommer til. At noen aktører ikke klarer seg er dessverre en del av alle handelssteders natur. Det kan være svært mange ulike faktorer som gjør at en bedrift ikke overlever og det er selvsagt synd når slikt skjer, men vi kan ikke ta enhver slik episode som inntekt for sentrumsdød. Vi vet at mange har et etterslep fra pandemien og at vi er i en dyrtid. Det kan være at det blir en tøff periode for noen fremover.
Men la oss diskutere boliger, kontorer, turisme, handel, uteliv og hvordan vi skal klare å gjøre byen mer tilgjengelig hele året for alle, også de som bare har lyst til å henge litt rundt å kose seg.
Sentrum lever også godt med kjøpesentrene rundt oss, akkurat som kjøpesentrene lever godt med sentrum. Tromsø ville vært et fattigere sted om vi ikke hadde hatt begge deler. Ikke tenk at sentrum skal konkurrere med et kjøpesenter på samme premisser eller omvendt. Et kjøpesenter kan aldri bli den samlingsplassen et sentrum kan være. La oss fremheve styrkene til sentrum.
Et bysentrum er som livet ellers, noe er utrolig flott, noe er litt kjipt, noen ganger er det værhardt og noen ganger er det solskinn. Her ligger sentrums sjel og hemmelighet. Dette kan vi aldri få på et kjøpesenter. Som ellers i livet, så skal vi alltid forøke og gjøre ting litt bedre i morgen enn de var i dag, men om vi står opp neste morgen og bare snakker negativt, så tror i alle fall ikke jeg at neste dag blir så mye bedre enn dagen før.
Kan vi ikke slutte å bruke negative nedsettende begreper som sentrumsdød, se litt på fakta og diskutere utvikling uten at det skader oss selv mer enn det gagner? Som en venn av meg sa nylig: «Jeg har ikke vært i sentrum på over 5 år. Alle snakker jo om hvor elendig det står til, så jeg kjører stort sett på jobb på nordøya og handler på hjemveien. I helgene drar jeg på hytta. Tok turen til sentrum nettopp og fikk sjokk. Det var jo utrolig fint. Masse nye butikker og bygg, folk og veldig god stemning. Det var jo som jeg oppdaga Tromsø på nytt.»
For ordens skyld så vil jeg opplyse om at jeg er tidligere styreleder i Tromsø Sentrum AS.