På fjorårets siste møte fikk to store utbyggere i Tromsø en gavepakke fra kommunestyret: På Kræmer brygge tillates det to høye tårn, som skal rage like høyt som opp til Dramsvegen, og ved siden av The Box ved politistasjonen, skal det bygges to nye høye bygg ut mot sundet (kalt The Front), fritatt for alle vanlige krav til uteoppholdsareal.
Rødt sine viktigste motargumenter mot høyden i begge disse prosjektene, er at kommunestyret nå setter standarden for hvordan det skal bli langs Stakkevollvegen.
Vi tror ikke at folk i Tromsø ønsker at hele sjøkanten skal bygges igjen med en mur av høyhus. Vi bor på ei øy med naturlig bratt stigning. Det burde være mulig for oss å ta mere hensyn til bebyggelsen og innbyggerne som allerede er der, enn å konsekvent tillate høye bygg langs hele sjøkanten. Fjernvirkningen for bebyggelsen oppfor Stakkevollvegen blir massiv.
På Kræmer brygge har beklageligvis planverket som ligger til grunn åpnet for byggehøyder opp til kote 47, som betyr 47 meter over havoverflaten. De blokkene som allerede er bygget i området er til kote 29,5, så de høyeste byggene vil altså rage ytterligere 17,5 m i høyden – på høyde med Dramsvegen og omtrent på høyde med betongtårnet i Kullkransvingen.
Rødt foreslo å kutte de høyeste byggene tilsvarende tre etasjer. Vi er enige i at området ved Stakkevollvegen egner seg for fortetting og fornying. Men argumentene om fortetting av miljøhensyn må ikke bli et argument for at alt skal være lov. Klimahensyn må ikke bety fullt frislipp i forhold til høyder.
Utbyggere har stor økonomisk interesse av å få bygge så høyt som mulig: jo høyere bygg, desto mer profitt for utbyggere og eiere. Innbyggerne i Tromsø har interesse av å ha politikere som tør å sette grenser og stille krav. Høyhus tar fra fellesskapet, både bomiljø, utsikt og rom.
The Front er virkelig en julegave til utbyggerne. Fordi man kaller det studentboliger, har utbygger fått fritak for alle krav til uteoppholdsareal, og kan dermed få ekstrem utnytting av prosjektet sitt. Vi trenger studentboliger i Tromsø, men vi risikerer på sikt et område med dårlig kvalitet, små leiligheter og hybler, og ikke noe uteareal.
Det skal tinglyses at boligene skal brukes til studenter i 20 år, men boligene varer jo i 80–100 år. Det er heller ikke mulig å kontrollere at det faktisk bare er studenter som bor der, og etter 20 år står eiere fritt til å leie ut til hvem de vil. Studenter er i en situasjon med få valgmuligheter, og om 20 år er det klart at uansett hvem som da skal leie vil det være mennesker med få valgmuligheter.
At Tromsø kommune gjør kompromisser for å oppnå et gode har tidligere ført til flere negative konsekvenser: barnehagetomter som ble gitt gratis fra kommunen til private og som nå eies av et australsk hedgefond, og Inga Sparboes veg hvor Tromsø kommune ga tomt til bygging av boliger for eldre på 1980-tallet, og har endt opp med å gi enorme verdier til en privat utbygger uten å få noe tilbake.
Høydediskusjonen når det gjelder The Front ser ut til å være typisk: Utbygger kommer først med et forslag som er helt hinsides, på 12 etasjer og med den høyeste blokka ytterst ved sjøen. Det som ligger i planverket er 5–7 etasjer, og planen ble derfor returnert. Neste forslag fra utbygger er 7–9 etasjer, og med argumentet om at det ikke vil lønne seg å bygge ut hvis man ikke får bygge så høyt. Og så gir politikerne seg, og tillater 7 og 9 etasjer!
Gjennom disse to sakene har vi dessverre gitt tydelige signaler til alle andre som planlegger å bygge langs Stakkevollveien. Kommunestyret mener ikke det vi sier om høyder, og det blir derfor vanskelig å ikke tillate like høye bygg når neste planforslag kommer.
Vi i Rødt har alltid lurt på hvorfor det gang på gang vedtas bygg i Tromsø med stort politisk flertall, som i hvert fall vårt inntrykk er at mange folk rister på hodet av, synes er for høyt og for stort, og er motstandere av.
Hvordan byen skal bygges engasjerer folk. Det mest aktuelle eksempelet er Moxy-hotellet, som på landsplan nettopp er blitt kåret til årets styggeste bygg av Arkitekturopprøret. Jeg tenker at bygg som The Box, som har tatt hele utsikten nordover fra Storgata, og som framstår som en koloss for bebyggelsen bak, er et annet eksempel, sammen med Solseilet og «monsterbygget i fjæra» på Fagereng.
Nå sitter jeg sjøl i Kommune- og byutviklingsutvalget, og opplever allerede at man blir sett på som en slags fundamentalist hvis man stiller spørsmål ved byggehøyder.
Folk prøver å si fra, men hvorfor lytter flertallet av politikere mer til utbyggerne?