Tall fra Norges Sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 10,3 milliarder norske kroner i januar, en økning på 26 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Dermed passerte eksportverdien av norsk sjømat for første gang 10 milliarder norske kroner i årets første måned. Sammenligner vi med januar 2020, før pandemien rammet oss, var veksten på 5 prosent. Markedet er med andre ord tilbake til normalen. Mye tyder på at veksten fortsetter fordi næringen vil profiterer på et sterkt dagligvaremarkedet utviklet under pandemien, samtidig som etterspørselen i det europeiske restaurantmarkedet vil øke i takt med gjenåpningen av samfunnet.

Fordi verden gradvis normaliseres er den makroøkonomiske medvinden under pandemien over. Det gir seg utslag i en sterkere krone, økte oljepriser og en høyere rentebane. De siste månedene har Bank of England og Norges Bank satt opp renten. Likeledes har den amerikanske sentralbanken indikert flere renteøkninger. Renteøkningen kommer selv om smittetallene er rekordhøye. Det forteller at den største utfordringen i økonomien er høy inflasjon og utsikter til fortsatt høy inflasjon hvis noe ikke gjøres.

I april 2020 var den laveste prisen på et fat olje 21 amerikanske dollar. Den siste uka har oljeprisen vært rundt 90 amerikanske dollar fatet. Kombinasjonen av økte drivstoffkostnader og høyere forbruk på grunn av lavere fangsteffektivitet, forklarer hvorfor mange fiskebåtrederier fikk en betydelig kostnadsvekst i fjor. Sammenlignet med januar i fjor har krona styrket seg med fire prosent, men kursen er fortsatt gunstig for en eksportrettet sjømatnæring, og kommer både råvareprodusentene og fiskeindustrien til gode.

foto
Privat Foto: Sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness

Laksen er som vanlig motoren i sjømateksporten og stod for 70 prosent av eksportverdien i januar. Totalt ble det eksportert laks for 7,2 milliarder kroner i januar, en økning på 40 prosent sammenlignet med januar i fjor. Eksportprisen på fersk laks var 71 kroner per kilo, en økning på 45 prosent fra samme måned i fjor. Målt i mengde rund vekt var det en økning i eksportvolumet på to prosent.

Selv om biomassen i sjø er mellom to og tre prosent lavere enn på samme tid i fjor, tyder mye på at laksen kommer til å sette rekord både i eksportverdi, pris per kilo og produsert mengde i 2022. Forwardprisene på Fish Pool er 65 kroner per kilo for hele året under ett, mens den tidligere prisrekorden er på 61 kroner per kilo fra 2018. I opsjonsmarkedet er det et stort og skjevt utfallsrom i kronekursen mot euro, hvor markedet priser inn en større sannsynlighet for kronesvekkelse enn kronestyrking. Med en svakere krone mot euro vil lakseprisen kunne styrke seg ytterligere. Kontali antyder en tilbudsvekst på en prosent i Norge og en flat utvikling globalt, hvor særlig en negativ tilbudsvekst i første halvår vil kunne bidra til høye priser før sommeren. Forventningen om høyere priser og høyere slaktevolum vil bidra til rekordverdier fra lakseeksporten i år.

Det er ikke bare i markedet at 2022 med stor sannsynlighet vil bli et rekordår. Fôrkostnadene er den største utgiftsposten for lakseoppdretterne. På ett år har totalkostnadene for laksefôr økt med 14 prosent ifølge tall fra Nordea Markets. Det vil sammen med en forventet lønnsvekst bidra til rekordhøye produksjonskostnader.

Det er ikke bare laksen som har startet året formidabelt. Torskeprisen er også høy, særlig i lys av årets kvotenivå. Nordea har tidligere antydet at fangstverdien av norsk torsk kommer til å bli rekordhøy i år. Ser vi på førstehåndsomsetningen i Norges Råfisklag i januar, hvor snittprisen på fersk torsk over 2,5 kilo var 39 kroner per kilo og førstehåndsprisen på fryst torsk var 45 kroner per kilo, tyder alt på at det blir en realitet.

Eksportstatistikken viser en snittpris på fersk torsk på 48 kroner per kilo og 39 kroner per kilo på fryst torsk. Eksportprisen på skreimerket torsk var 66 kroner per kilo, ikke langt unna lakseprisen og hele 6 kroner høyere enn eksportprisen på skrei i januar 2020. Med en forventet økning i fangstvolumet, er det imidlertid grunn til å tro på noe lavere torskepriser fram mot påske.

Et spenningsmoment før årets pelagiske sesong er at kyststatene ikke har blitt enig om fordelingen av totalkvoten for atlantisk makrell. Det skaper noe usikkerhet ved inngangen av året. Makrellprisene fortsetter imidlertid på et høyt nivå og eksportprisen på fryst makrell var 22 prosent høyere enn i januar i fjor. En nedgang i omsatt mengde makrell på 30 prosent i Sildelaget i januar, er en av forklaringene på hvorfor eksportvolumet av fryst makrell falt med 40 prosent.

Allerede nå er det grunn til å tro at 2022 blir et nytt rekordår for norsk sjømatnæring målt i verdi. Rekorden kommer fordi hverdagen gradvis normaliseres i flere av våre viktige eksportmarkeder. Samtidig har mange husholdninger store sparebuffere, som de blant annet vil bruke på konsum av tjenester, slik som restaurantbesøk.