Det kom ikke som noen overraskelse at konsernsjef i Unicare Tom Tidemann ikke var helt fornøyd med at vi i Tromsø SV snakket om problemene med anbud og konkurranseutsetting av kommunale tjenester. De som har tjent seg søkkrike på fellesskapets bekostning vil nemlig helst dreie samtalen over på andre ting.
Tom Tidemann valgte i sitt avisinnlegg i iTromsø derfor heller å snakke om at Unicare bare kan vise til et ganske beskjedent overskudd på 1,6 millioner kroner i året, og han avviste i samme innlegg kontant enhver spekulasjon om at de store kommersielle velferdsaktørene sylter vekk overskuddene sine i utlandet.
Det Tom Tidemann imidlertid unnlot å snakke så mye om, var at han selv, ifølge beregninger gjort av Klassekampen, cashet inn over 200 millioner kroner i 2016 etter å ha solgt deler av Unicare til det britiske investeringsselskapet G Square som opererer fra London.
Velferd på anbud er dyrt for samfunnet og dårlig for de ansatte
Han unnlot også å snakke om at Fagbladet for få år siden avslørte at Unicare ga sine ansatte betydelig mindre i lønnsøkning sammenlignet med ansatte i kommunen: – Vi får ikke den samme lønnsveksten og pensjonen som dem i kommunen. Det er ikke ålreit, det burde være likt. Vi gjør jo alle den samme jobben, fortalte Urd Bjerk, klubbleder for Fagforbundet i Unicare Sykehjem.
Beth Nordahl, tillitsvalgt på et av sykehjemmene drevet av Unicare, kalte lønnsoppgjøret for latterlig, og kunne fortelle at hun over mange år hadde sett at Unicare-ansatte fikk dårligere lønnsvilkår enn ansatte i kommunene. – For hvert år har vi mindre å rutte med, og for hvert år vokser avstanden mellom oss og dem som arbeider i kommunen, fortalte hun oppgitt til Fagbladet.
Men det blir selvsagt urettferdig bare å snakke om Tom Tidemann og Unicare, for søkkrike eiere og reduserte lønninger til de ansatte er Unicare selvfølgelig ikke alene om. Sånn er det overalt i offentlig sektor der høyresiden har sluppet de private aktørene til for å skumme fløten. Søkkrike eiere og svakere lønnsutvikling for de ansatte er rett og slett normalen for bransjen.
Men spiller det noen rolle da, dersom tjenestene blir gjort billigere og bedre enn det kommunen kan greie selv? Kanskje det, men problemet er bare at det ikke stemmer.
En gjennomgang gjort ved Høgskolen Innlandet i 2018 av empiriske undersøkelser på feltet, viste nemlig at det ikke kan dokumenteres at konkurranseutsetting gir lavere kostnader eller bedre kvalitet på offentlige fellestjenester og velferdstjenester. Tvert imot, de kolossale transaksjonskostnadene knyttet til anbudsprosessene og det konstante behovet for omstilling ved stadige leverandørbytter kan tvert om gi høyere kostnader enn om kommunen bare drev tjenestene selv. Og forskerne kunne i tillegg finne solid dokumentasjon på at ansatte som var utsatt for anbud generelt hadde dårligere lønnsutvikling sammenlignet med kollegaene i kommunen.
Høyresidens påstander om at kommunal omsorg på anbud gir lavere kostnader, bedre kvalitet og samme lønnsvilkår for de ansatte, er bare en seiglivet ideologisk begrunnet myte uten faglig forankring.
Til syvende og sist handler denne debatten – og valget til høsten – om hvilket samfunn vi ønsker oss. Ønsker vi oss et samfunn der fellesskapets midler i sin helhet blir brukt til å lage så gode sykehjem og barnehager som mulig, eller ønsker vi oss et samfunn der private selskaper skal drive kommunal omsorg på sparebluss for å kunne bygge opp digre private formuer på bekostning av brukerne og de ansatte?
Jeg vil oppfordre Tom Tidemann og resten av multimillionærene i omsorgsbransjen til å stemme på Høyre, for dersom vi i SV vinner valget, kommer det til å bli smalhans for rikingenes muligheter til å skumme fløten av fellesskapets midler. Godt valg!