Bevilgningene til politiet er økt med 3 milliarder og politiet har 1400 flere ansatte enn for tre år siden. Beredskapstroppen er utvidet og flere politifolk kan håndtere skarpe situasjoner.
Terrorhandlingene 22/7- 2011 avdekket store mangler i beredskapen. Gjørv-rapporten konkluderte med at angrepet på regjeringskvartalet kunne vært forhindret. Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet.
Da terroren rammet oss var politihelikoptrene satt på bakken og mannskapet på ferie. Det ville ikke skjedd i dag. Politihelikoptrene er nå ombygd med mulighet for å skyte fra lufta. Det er innført krav til responstid til politiet over hele landet. Det gir trygghet for at politiet dukker opp når det trengs. Innføringen av Nødnett har gitt nødetatene et felles kryptert kommunikasjonssystem og gjør samarbeidet sikrere mellom nødetatene i redning- og krisesituasjoner.
Det er nødvendig å utnytte landets samlede beredskapsressurser bedre. Samarbeidet mellom politiet og forsvaret er styrket, og politiet har fått tilgang til forsvarets helikopter. Situasjonsforståelse og god etterretning er avgjørende i kampen mot terror. Et felles kontraterrorsenter for PST og E-tjenester er etablert for effektiv informasjonsdeling mellom de hemmelige tjenestene. Bevilgningene til PST er økt med 230 millioner. Skjult datakommunikasjon er vært et alvorlig hinder i terrorbekjempelsen. En nylig lovendring gjør det mulig for politiet å knekke kryptert datakommunikasjon når det er skjellig grunn til mistanke om meget alvorlig kriminalitet, herunder terrorplanlegging.
Norge er et verdens mest åpne og trygge samfunn. Et åpent samfunn kan aldri forskanse seg mot terror. Å sørge for borgerens sikkerhet er regjeringens oppgave nummer en. Samfunnssikkerhet og beredskap spenner over et vidt felt av sektorer og etater. Regjeringen har innskjerpet ansvaret, oppfølgingen, og gjennomført flere øvelser for å sikre at vi er best mulig forberedt på å takle alvorlige uønskede hendelser.