Boligmarkedet i Tromsø har over en lengre periode feilet vanlige folk, og nyhetssaken om at en av syv ikke klarer å betale boutgiftene i Tromsø er et eksempel på det. Sykepleierindeksen viste at en enslig sykepleier kun hadde muligheten til å kjøpe 17,3 prosent av boligene som blir lagt ut for salg. Samtidig vet vi at leieprisene på det private markedet øker drastisk, og det samme gjør også de kommunale leieprisene.

Boligmarkedet i Norge er blant de mest liberaliserte i Europa. Bolig er blitt et investeringsobjekt, og det er skapt store forskjeller mellom de som er inne på boligmarkedet og de som må leie. Sosial boligbygging er redusert til et minimum. På 1970-tallet var 18 prosent av boligmassen sosial boligbygging (kommunale utleieboliger og boligkooperasjon), nå utgjør den bare 3,5 prosent. Dette er svært lavt i sammenligning med for eksempel Sverige og Danmark. At vi knapt har sosial boligbygging lenger, har bidratt til stor økning av boligprisene. På østlandsområdet utgjør byggekostnadene bare halvparten av prisen på boligen, mens tomtepris og fortjeneste utgjør den andre halvparten.

Boligpolitikken er en driver for Forskjells-Norge, både sosialt og geografisk. Sammenhengen mellom byggekostnad og boligpriser blir stadig mindre. De siste 20 årene har konsumprisen/ byggekostnader økt med ca. 40 prosent, mens boligprisene har økt med godt over 300 prosent!

Denne politikken er det vanskelig å endre grunnleggende i kommunepolitikken. Men vi kan gjøre noe for å bedre situasjonen. Og i Rødt tror vi ikke svaret er mer marked, færre krav til kvalitet og å la utbyggere gjøre mer eller mindre som de vil.

I Rødt vil vi arbeide for å få til minst ett ikke-kommersielt boligprosjekt, og alt ligger til rette for at det kan gjøres i Åsgårdmarka, som Tromsø kommune har kjøpt. I Danmark får man dette til, med det som kalles allmenne boliger. Våre forventninger til et slikt prosjekt er:

  • Boligene skal ikke selges til vanlig markedspris. Prisen skal dekke kostnadene til tomt og utbygging.

  • Tilbudet skal være rettet inn på folk som ikke kommer seg inn på boligmarkedet på andre måter.

  • Det skal ikke være mulig for noen å utnytte dette systemet til egen vinning. Retningslinjene må være på plass når salget starter, som sørger for at boligene forblir ikke-kommersielle.

Vi må få opp både antallet kommunale boliger, og standarden på mange av boligene vi har. Vi mener også at husleia i kommunale boliger må ligge under markedspris, enten ved å sette leia lavere, eller ved å innføre en kommunal bostøtte. I Oslo har Rødt nettopp vært med å øke den kommunale bostøtta til 15 prosent. Vi mener en kommunal bostøtte også bør gjelde de som leier privat og har lav inntekt. Statlig bostøtte dekker for lite av de reelle utgiftene i dag.

I Tromsø er det et stort problem at folk kjøper opp flere boliger og leier dem ut til en ganske høy pris på det private leiemarkedet eller på utleietjenester som Airbnb. Rødt ønsker derfor å innføre sterkere offentlig kontroll over Airbnb, og innføre en sekundærboligskatt for personer som har flere boliger i Tromsø kommune. Tiltaket vil være med på å kunne trekke ned både prisene på leiemarkedet og boligmarkedet.

Rødt ønsker alltid å prioritere innbyggerne i Tromsø kommune over utbyggerne.