Helseminister Ingvild Kjerkol har sådd tvil om kreftbehandlingen i Nord-Norge er av god nok kvalitet. Ministeren har pekt på at færre pasienter gjennomførte pakkeforløp for kreft i nord enn i øvrige regioner. Men samlet overlevelse etter kreftkirurgi for pasienter behandlet i Helse Nord er identisk med overlevelsen til pasienter i vår største helseregion, Helse Sør-Øst.
Helseministeren har tatt til orde for en omlegging av helsetilbudet i Nord-Norge. Hun har gitt Helse Nord i oppdrag å utrede en ny sykehusstruktur. Arbeidet har munnet ut i forslag til nedleggelse av en rekke veletablerte behandlingstilbud i vår nordligste landsdel. Ikke overraskende har dette vekket betydelig bekymring og motstand i berørte kommuner og sykehusområder.
Ministeren argumenter for at behovet for endring skyldes dårlig økonomi og vansker med å rekruttere medarbeidere. Men i det siste har Kjerkol også argumentert for at kreftomsorgen i Helse Nord ikke er tilfredsstillende. Ministeren har pekt på at færre kreftpasienter har gjennomgått pakkeforløp i Helse Nord enn i landets øvrige regioner i 2022.
Pakkeforløp er en organisering som skal sikre at pasientforløpene skjer på en standardisert måte innenfor et definert tidsintervall. Imidlertid har pakkeforløp ingen direkte sammenheng med kvaliteten på kreftbehandlingen, det er en prioritering av ressurser. Organiseringen er kopiert fra Danmark, hvor de har flere års erfaringer med pakkeforløp. I Danmark vurderer de nå hva som skjer med totaloverlevelsen i befolkningen når en sykdomsgruppe prioriteres foran andre grupper.
Erfaringene er at pakkeforløp kan medføre at behandling av andre alvorlige sykdomsformer forskyves eller forsinkes. Et eksempel er tilbakefall av kreftsykdom. Tilbakefall er blant tilstandene som ikke gir rett til pakkeforløp. Hvis pakkeforløpene prioriteres for høyt, kan konsekvensen være at tilbakefall prioriteres lavere.
Norsk kreftbehandling har vært god både før og etter at de såkalte pakkeforløpene ble innført. De siste årene har vi hatt de beste resultatene i Norden. Resultatene for ulike kreftformer varierer litt mellom regionene. Det kan ha sammenheng med tilfeldig variasjon, annen sykelighet eller fordi enkelte miljøer er bedre enn andre. Ingen regioner er best på alle kreftforløp, men alle er best på noen. Uansett ligger våre resultater etter kreftkirurgi helt i verdenstoppen.
Kreftbehandling i Helse Nord kan være utfordrende av flere årsaker. Geografien medfører transport av syke pasienter over lange avstander. Regionen har også mange eldre med sammensatte sykdommer spredt utover et svært geografisk område. Det mangler altså ikke på utfordringer. Det er derfor særdeles gledelig at resultatene også i nord er i verdensklasse.
De samlede resultatene etter kreftkirurgi i Helse Nord er nær identiske med resultatene i Helse Sør-Øst, regionen med de største sykehusene og minste avstandene. For at dette også skal være mulig i fremtiden, bør det organiseres et regionalt kreftsenter. Opprettelsen av et regionalt kreftsenter vil bidra til å sikre viktig spesialisering og forskning, slik at vi beholder og rekrutterer kompetente leger.
Plassering og organisering av sykehustilbud er kompliserte prosesser hvor mange hensyn skal ivaretas. I vårt langstrakte land er utfordringene ulike i ulike regioner. Det er opplagt at organiseringen av tjenestene bør tilpasses lokale forhold. Det er også opplagt at endrede forutsetninger, som endret bosettingsmønster eller nye veier, kan medføre behov for justeringer i tilbudet.
Endringer i sykehustilbudet må skje ved gode avveininger, og etter grundige prosesser basert på solid faktagrunnlag. Da er vi ikke tjent med at våre øverste helsemyndigheter sår tvil om kvaliteten på kreftbehandlingen, uten å ha dekning for det.
Resultater etter kreftkirurgi er ikke et argument for å endre sykehusstrukturen i nord. Resultatene i Nord-Norge er like gode som i Sør-Norge, til tross for at tjenesten i nord skal dekke et særdeles utfordrende terreng.