Det er åpenbart store problemer innad i Høyre. Ikke minst her i Tromsø, der de mest sentrale politikerne ser ut til å gjøre hva de kan for å rive sitt eget lokalparti i fillebiter.

Interne stridigheter, maktkamper og feilslåtte strategiske valg er ikke ukjent i Tromsø Høyre. De siste årene har partiet på egen hånd sørget for en rekke negative og uønskede saker. Høstens dårlige lokalvalg har åpenbart verken gjort stemningen eller det interne samarbeidet lettere.

I et lengre intervju i iTromsø fredag kveld tar partiets andrekandidat under høstens kommunevalg, Sebastian Henriksen (25), et oppgjør med alt som gikk galt under valget. Sett utenfra virker det som om hans analyser treffer rimelig godt: Partiets manglende politiske visjon, flere feilslåtte taktiske utspill samt en lite troverdig plan for borgerlig styring.

Henriksen er ung, men har vært med lenge og opplevd mye, og det er ikke uten grunn at han nå frykter at partiet nok en gang vil feie interne problemer under teppet. En slik strategi er sjelden smart, og neppe egnet til å løfte lokalpartiet opp av den myra de befinner seg i. De siste dagene har han gått ut i offentligheten med skarpe stikk til eget parti. Spørsmålet som tvinger seg fram, er om han gjør dette kun til partiets beste.

Den siste tiden har på ny synliggjort sterke personlige motsetninger og en oppsiktsvekkende svak ledelse av partiet. Det er ikke vanskelig å forstå at Henriksen, som en av partiets mest erfarne representanter, tar det tungt å bli vraket som nestleder i Høyres kommunestyregruppe, både av valgkomiteen og etter kampvotering.

At valgkomiteen tydeligvis har gjort sine vurderinger etter «interne føringer», og dessuten ville innføre en ny praksis som automatisk ville vraket 25-åringen også som formannskapsmedlem, gjør neppe prosessen lettere å akseptere. På toppen av det hele klarte man på særdeles tvilsomt grunnlag å nekte representanter, som ville støttet Henriksen, deltakelse på gruppemøtet.

Det er forståelig at Sebastian Henriksen reagerer på en slik prosess. Kanskje er det derfor vanskeligere å forstå at Tromsø Høyres andrekandidat til kommunevalget selv starter en prosess innhyllet i spinn og taktikkeri. Samme kveld valgte nemlig Høyre-profilen å poste et bilde av seg selv på Facebook, i hyggelig middagsselskap med Ap-ordfører Gunnar Wilhelmsen på Arctandria. Greit nok i seg selv, men dette møtet er blitt ledsaget av en rekke kryptiske beskjeder og uttalelser som vanskelig kan tolkes som noe annet enn at Henriksen nå vurderer en sjokkerende overgang til Arbeiderpartiet – Høyres politiske erkefiende.

Spekulasjonene kom umiddelbart, slik Sebastian Henriksen hadde forutsatt, og i de påfølgende dagene har han bevisst latt spørsmål om et mulig partiskifte bli hengende ubesvart. Han har gjort lite eller ingenting for å imøtegå spekulasjonene, tvert imot har han aktivt sørget for å forsterke tvilen og usikkerheten rundt sin partitilhørighet.

Gjennom svar som «jeg må se om jeg orker å være en del av Høyre hvis det skal være slik som dette», at «Gunnar har solgt og kjøpt spillere før» og uttalelser om at vi først vil få svar på hva han egentlig mener på det kommende, konstituerende kommunestyremøtet – ja, så fremstår det åpenbart at Henriksen ønsker at et nærstående partiskifte skal bli oppfattet som en reell mulighet.

I så fall kan det vanskelig anses som noe annet en politisk utpressing. Mandag skal Høyres partigruppe i et nytt gruppemøte velge hvem som skal bekle de ulike utvalgsrollene – blant annet hvem som skal sitte i formannskapet, en posisjon Sebastian Henriksen fortsatt forventer å få.

Det er et høyt spill fra den lokale Høyre-toppen, som til tross for leflingen med Ap sier han alltid vil være høyremann. For dersom Henriksen nå skulle bli valgt inn i formannskapet for Høyre, slik han krever, vil det i alle fall utad fremstå som om trusler om partiskifte virker – og at gruppa har latt seg føye av politisk utpressing fra en enkeltrepresentant.

Han beskylder åpenlyst politikerkollega og nyslått gruppeleder Anne Berit Figenschau for med spinn og taktikkeri ha fått skvist han ut, og han mener Tromsø Høyre har tapt av syne den politiske leveregel om at politikken må være «til byens beste». Problemet er dessverre at også Henriksen ser ut til selv å gå seg vill i samme spinn og taktikkeri, i jakten på Sebastian Henriksens eget beste.