Det har vært Det Store Samtaleemnet i byen gjennom hele helgen, all viraken som har oppstått i kjølvannet av den tradisjonelle julegrantenningen i Tromsø. I knappe 120 år har denne tradisjonen vært en fast del av byens offisielle julefeiring, og Frelsesarmeen har vært en naturlig del av den. De var sågar med å starte hele moroa i 1903.

Denne gang bar det helt galt av gårde, etter at Tromsø Sentrum uttalte at Frelsesarmeen, i likhet med andre organisasjoner eller foreninger, ikke skulle få holde appell under tenning av julegrana på Stortorget. Bakgrunnen er at den religiøse organisasjonen i mange år, flere ganger, har vært i hardt vær for helt avleggse holdninger når det kommer til homofilt samliv. Blant annet får ikke de som ikke lever helt i tråd med organisasjonens fortolkninger av bibelen, herunder det å være skeiv, lov å jobbe hos dem som verken soldater eller offiserer.

Det har skapt trøbbel for armeen mange ganger tidligere. I 2005 ble det kjent at armeen tok fra en ansatt uniformen da han sto fram åpent som homofil, etter 22 års fartstid som ansatt i organisasjonen. Det hjalp ikke. Nå var han homo, og da fikk han vær så god levere inn uniformen.

Det utløste en stor, offentlig debatt, der blant annet flere artister som hadde sagt ja til å stille opp gratis for å spille veldedighetskonserter på Egertorget i hovedstaden – til inntekt for Frelsesarmeen – valgte å trekke seg. I 2016 valgte fotballklubben Rosenborg å droppe sitt årlige bidrag på 25.000 kroner til Frelsesarmeens julegryte, av samme grunn. Da var det en korpssekretær i armeen som ble ekskludert for sin homofile legning. I fjor måtte en kvinnelig offiser fratre i sin stilling av samme grunn.

Og nå ville altså ikke Tromsø Sentrum ha noen appell fra Frelsesarmeen. Det kan man selvsagt mene mye om. At Frelsesarmeen neppe hadde tenkt å bruke denne anledningen til å messe ut svovelkristne fordømmelser av skeive synes åpenbart. At Tromsø Sentrum, anført av leder Shilan Ghadan, håndterte motstanden og viraken på sendrektig og klønete vis er også fullt mulig å påpeke uten å være usaklig.

Hun har tidligere håndtert kritikk i offentligheten mot Tromsø Sentrum på forbausende dårlig vis, som da Bondens Marked ble utestengt fra å ha stands på Stortorget under forrige runde med konseptet «Julebyen Tromsø».

Men derfra og ut har hele diskusjonen kollapset i en grøt av hets, sinne, rasisme, hatefulle ytringer og et utall udelikate forgreininger av alt dette. Så ille var det at ordfører Gunnar Wilhelmsen følte det maktpåliggende å ta til sosiale medier og si at nå var det pinadø nok, at nå måtte folk skjerpe seg, at Tromsø kan bedre.

På dette tidspunktet hadde Ghadani mottatt ikke bare rasende meldinger, men også rasistisk hets, hets som gikk på kjønn, på hennes angivelige religiøse overbevisning og sågar regelrette drapstrusler.

Det later til at en del voksne mennesker ikke klarer å se et åpent kommentarfelt som noe annet enn en potensiell utslagsvask for det mest avskyelige og ynkelige som befinner seg i deres indre mørke. De er som barn med nye fargestifter foran en diger, hvit vegg. Deres verbale impulskontroll kneler foran et åpent kommentarfelt.

Nå tror jeg heldigvis ikke de er så mange, og det viser seg heldigvis ofte at de mest outrerte og styggeste kommentarene frembringer anger og skam når avsenderne konfronteres direkte med dem. Det var uansett helt rett av Wilhelmsen å ta til offentligheten, og en fornuftig bruk av den formelle autoriteten og symbolikken det ligger i å være ordfører.

Mange av dem som har vært aller sintest på vegne av Frelsesarmeen (armeen selv har for øvrig gått ut og støttet Ghadani fullt ut mot dette nedrige slagget) har påpekt den ufrivillige humoren ved at ønsket om å være inkluderende har blitt markert ved å ekskludere armeen. De har selvsagt et poeng, for all del. Ironien er lett å få øye på.

Det er likevel noe bedrøvelig over at de ivrigste fanebærerne for kristne tradisjoner føler det er helt innenfor å skrive sjikane, rasistiske meldinger og true noen på livet, for at de er uenige i at en kristen organisasjon ikke skal få holde en appell. Truslene er reelle lovbrudd. De er nå heldigvis anmeldt.

Avsenderne har åpenbart heller ingen god hukommelse for innholdet og moralen i det som kristendommen har valgt å inkorporere i den hedenske juletradisjonen ved å kalle det «juleevangeliet». De anbefales herved å friske opp kunnskapen ved å lese Bibelens evangelium etter Lukas, kapittel 2, vers 1 til 20. Kanskje de snapper opp litt verdifullt stoff om grunnleggende menneskesyn.

Frelsesarmeen gjør masse bra for mange. De deler ut mat og julegaver og hjelper folk over hele verden. Mange heier på dem, også folk uten religiøs tilknytning. Det er likevel helt på sin plass å påpeke at de henger langt etter samfunnet som sådan, og det holder ikke å henvise til at de er internasjonal organisasjon. I Norge må vi kunne forvente at man ikke ekskluderer egne medlemmer av en organisasjon på grunn av skeiv legning i 2022. Det er heller ikke spesielt inkluderende, for å si det sånn.

Nå har Frelsesarmeen, Tromsø Sentrum og Næringsforeningen blitt enige om å løse denne julegrantenningen i fellesskap. Det er bra. Uenighet må løses med dialog og konstruktive møter. Så får heller de mest rabiate avsenderne i helgens overopphetede krangel i sosiale medier gå litt inn i seg selv og evaluere egen oppførsel. For det var der de verste overtrampene i denne miseren ble begått.