Det er en klar sammenheng mellom hvor god du er til å lese og hvordan du gjør det ellers i skolen. Derfor er det grunn til bekymring når halvparten av norske ungdommer ikke leser bøker på fritiden. I stedet bruker 7 av 10 ungdomsskoleelever minst tre timer foran skjerm hver dag, noen langt mer.

Denne utviklingen har skjedd så raskt at vi knapt har rukket å stille spørsmål ved den. Samtidig har det vært en politisk vilje til å digitalisere skolen, så mye som mulig, og gjerne helt ned i 1. klasse. I tillegg kommer skjermtiden hjemme.

Spørsmålet blir: har det vært rett å digitalisere uten å sette grenser?

Veldig mange lærere og foreldre vi snakker med er opptatt av dette. Mange er usikre på hva som er rett å gjøre, i spennet mellom teknologi og oppdragelse. Som forelder i 2023 er dilemmaer om bruk av skjerm en stor del av hverdagen. Både for små og store.

Og når verdens dyktigste teknologer vil gjøre barn avhengige av teknologien, er det rått parti. Det viktigste må være at det er menneskene som styrer teknologien.

Vi er glad for at vår statsminister Støre har slått fast at vi trenger bedre rammer, mer styring, mer politikk. Kunnskapsminister Tonje Brenna har satt ned et regjeringsoppnevnt utvalg for å utvikle ny politikk for skjermbruk, kunstig intelligens og digitalisering. I Tromsø vil vi jobbe med lærere og rektorer lokalt for å finne gode løsninger for Tromsø.

Vi mener det er viktig å gi lærerne en reell metodefrihet. Flere ulike læremidler, lærebøker og mer utstyr. Og det er satt av mer penger til flere lærebøker. Bare her i Tromsø har vi fått en ekstra bevilling på 1,5 millioner til flere lærebøker. Dette skal gå til innkjøp av lærebøker, spesielt for de minste barna – også på samisk. Vinner vi valget vil vi styrke dette løftet og bevilge enda mer penger til skolebøker.

Vi kan ikke bare si blankt nei til skjerm, til det er den en for stor del av livet og gir for mange muligheter. Men vi har tro på mindre skjerm og en mer praktisk og variert skolehverdag. Som politikere må vi tilrettelegge for at det er mulig. Det må være klasserom med nok lærere, for det er læreren som kjenner sine elever best og underviser på den beste måten for sine elever. En mer praktisk og variert skolehverdag krever rett utstyr og moderne skolebygg. Derfor bygger vi nå ny Kvaløysletta skole og skal bygge ny Tromsdalen skole. Vi har ansatt flere miljøterapeuter og vi vil bygge et sterkere lag rundt elevene i skolen.

Vi er de første til å innrømme at vi ikke har alle svar på skjermtid. Men Tromsøskolen skal ikke la tekgigantene diktere utviklingen. I dialog med skolene, lærerne og foreldrene vil vi ta politiske grep for å styre dette i Tromsø. Samtidig som vi investerer mer i flere ulike læremidler og -bøker. Som vi sier: heller boktid enn skjermtid.