Vi i Rødt mener at mat- og landbrukspolitikkens viktigste oppgave er å sørge for at innbyggerne skal ha tilgang på trygg, næringsrik og nok mat.
Verden har sjelden virket mer uforutsigbar, med pandemi, krig i verdens kornkammer, og svikt i avlinger både hjemme og borte – enten på grunn av tørke og hetebølger, eller fordi nedbør og flom vasker bort både matjord og infrastruktur.
Mediene melder om knallsommer i nord, med badetemp og rekord i antall utepils. Samtidig ser vi at mange bønder opplevde mer enn en halvering av avlingene, etter den tørreste sommeren på 30 år.
Norges sjølforsyningsgrad er under 40 prosent (før avlingssvikt) og nest dårligst i Europa. Villet politikk har ført til at mat produsert av våre bønder har begrensa verdi, og derfor fylles min og din tallerken opp med stadig mer importert mat, av varierende kvalitet, og ukjent opprinnelse.
Vi peker på landbruket, og klager på at maten er for dyr. Matprisene har økt 14 prosent på et år, og stadig flere står i kø for matutdeling. Dyrtid, krise og selvforsyningsgrad reiser altså spørsmål om både folkehelse, beredskap og solidaritet. Skal vi fortsette å kjøpe oss ut av kriser og legge ned norsk landbruk? NEI mener vi i Rødt.
Fakta er at markedet setter prisen, Reitan og resten av dagligvarebaronene stikker av med profitten, og bonden sitter igjen med smuler.
Kravene til dagens moderne landbruk fører til store investeringer, større maskiner og flere dyr i fjøset, men lønnsomheten følger sjelden med. I Troms har 350 bønder slutta de siste 10 år, og på landsbasis forsvinner det et gårdsbruk hver eneste dag. Det særegne kulturlandskapet som reiselivsnæringen serverer til potensielle turister som idylliske postkort, forsvinner sakte, fordi kyst og innland gror igjen.
Rødt mener at landbruket bør være basert på lokale ressurser, og en driftsmåte tilpasset gårdens forutsetninger. Visste du at utmarksbeitene i Troms faktisk er noe av det ypperste vi finner i Norge? Dette må vi benytte oss av.
Landbruket bidrar til betydelig verdiskapning, innen både produksjon, foredling, transport og handel. For å sikre fortsatt bosetting i distriktene, og mer kortreist kvalitetsmat så trenger vi flere hender i landbruket – ikke færre – også for å sikre befolkningen i tøffe tider!
Bonden skal ikke behøve å være idealist, ei heller fortsette å lage mat på dugnad.
Sommeren i nord er kort og intensiv, vekstsesongen er over før man rekker å blunke, og de arktiske forholdene krever kompetanse, erfaring og teft. Og politikere som vil at våre matprodusenter skal få gjøre det de kan best, med en inntekt som står til innsats og et godt velferdstilbud.
Så stem klokt, og stem Rødt!
For uten mat, har vi ingenting!