Jeg skal begynne denne anmeldelsen med å innrømme noe man kanskje aldri vil høre fra en tromsøbosatt anmelder fra Bodø: Dette er første gang jeg har sett en revy og i alle fall første gang jeg anmelder en.
Derfor var dette kanskje en god start på min potensielle revyanmelderkarriere, da jeg var den som ble satt opp til å anmelde årets Tromsøpalme.
Vel fremme i setet mitt på første rad og midt i skuddlinjen hadde jeg nemlig ingen anelse om hva jeg kunne forvente av ungdommen på Grønnåsen skole. Men jeg skjønte tidlig at dette kom til å bli bra.
Se bildeserien fra showet nederst i saken.
Humor og talent
Det tok ikke lang tid før man merket at showet var i gang, da en stakkars laksemilliardær som blir intervjuet på TV ikke vet om han skal gråte eller le av den forferdelige lakseskatten. Krokodilletårene fløyt, og latteren fra salen like så.
Noen sketsjer var gode, noen rare, men det hele bar et preg av profesjonalitet. Lyden var kanskje litt feiljustert under noen av sangnumrene, men bortsett fra det var det et meget morsomt og godt gjennomført show. Ungdommen er gode å fremføre, med utmerket innlevelse og komisk timing. Etter showet tok jeg faktisk meg selv i å tenke: «Vent, de var bare ungdomsskoleelever.»
– Vi er en turistby
Tidlig inn i programmet blir vi introdusert til «han Gunnis», som med boks i hånd krever inn turistskatt fra intetanende besøkende fra nær og fjernt. Og dette ble en god introduksjon til den røde tråden gjennom hele revyen; turistbyen Tromsø.
«Min by, mine regler» kunne Gunnar rope utover salen i det han tvang de stakkars søringene på besøk for å se reinsdyr til å betale skatten både en og to ganger.
Man tenker kanskje at kødding med turistbyen Tromsø er en klisjé nå, men ikke når det er løst på denne måten. Ja, turistbutikkene er overalt, og ja, vi lokale sniker oss på Jekta for å unngå dem.
God variasjon
Videre i Tromsøpalmen møter vi stakkaren som prøver å finne seg et treningssenter som ikke er Feel24, vi får lære mer om Sophie Elises samarbeid med Bama, og vi får være med når de eldre skal lære å unngå å bli svindlet på nett.
Heller ikke politikerne slipper unna, og vi blir invitert til middag hos Erna og Sindre som prøver å få tak i informasjon, vi får lære mer om hvordan Anne Berit er uenig med Gunnar, men ikke egentlig, og vi får se hvordan romansen mellom Bjørnar Moxnes og Robin Hood blomstrer.
Showet har en god balanse med sketsjer av lokal og nasjonal sort, og har som fellestrekk at de alle treffer godt.
Oser av sjarm
Når det skal sies så merker man at dette er en ungdomsskolerevy, da man enkelte ganger, gjerne under sangnumrene, hadde problemer med lydnivåene som førte til at det var vanskelig å få med seg tekstene.
Samtidig er det her sjarmen i det hele ligger. At ungdommene på scenen nesten blir overrasket over hvor god responsen fra publikum er, og det at man ser masken sprekke i det skuespillerne prøver å skjule et smil, er gøy.
At vi i media fikk litt pes underveis er også helt okay. At en journalist fra en konkurrerende avis dras opp på scenen og får roser og en romantisk serenade mens vi stakkarer fra iTromsø blir kastet godteri på, er også okay. Gud vet også vi i media må tåle litt.
Så hvis jeg skulle anmelde min første revy noensinne med bare ett ord, vil det være dette: Imponert.