Omtrent fem minutter etter Gunnar Wilhelmsen hadde fått den første prognosen for valgresultatet i Tromsø, erklærte han rødgrønn valgseier og fire nye år. Tallenes tale viste at én av fire tromsøværinger gikk til stemmeurnene og forhåndsstemte på «han Gunnar». Partiet løftet seg med 5,8 prosentpoeng siden 2019.

Arbeiderpartiet i Tromsø har gjort sitt tredje dårligste valg gjennom tidene. Likevel sto jubelen i taket på partiets valgvake på Ølhallen mandag kveld. Forklaringen ligger selvsagt i den nasjonale konteksten, hvor Arbeiderpartiet kreket seg til 21,7 prosents oppslutning.

Tromsø er «annerledesbyen» blant de større byene i landet – i Oslo, Bergen og Trondheim går Ap ned fra 2019, mens Gunnar Wilhelmsen får ekstra partikolleger inn i kommunestyret. SV går ned i Tromsø, men av alle partiene i Tromsø-floraen, er det SV som gjør det best sett opp mot hvordan eget parti presterer nasjonalt. Til sammen snuser Ap og SV på 38 prosents oppslutning i Tromsø.

Det tok Høyre og Anne Berit Figenschau lengre tid å innse nederlaget, men klokka ti på kvelden måtte også de innse at slaget var tapt. Høyrebølgen er knapt et skvulp i Tromsø. Figenschau sa det selv mandag kveld: De borgerlige har, etter åtte år i opposisjon, ikke klart å stable på beina et troverdig borgerlig styringsalternativ. Det bør bli et viktig tema i oppvaskmøtene på kammerset som må skje nå.

Fremskrittspartiet, som isolert sett er valgvinner i Tromsø med en dobling av oppslutningen siden 2019, bør også ta seg en grundig kikk i speilet. Frps andrekandidat Anni Skogman oppsummerer det sedvanlig kort og kontant tirsdag morgen: «Glad og stolt over at vi er partiet med størst økning i Tromsø. Samtidig skuffa over at det ikke ser ut til å hjelpe noen ting». Figenschau og den borgerlige blokken hadde i realiteten ingen sjanse med Frps bompenge-ultimatum, som kom allerede i september for ett år siden.

Det betyr ikke at dette på noen måte blir enkelt for Gunnar Wilhelmsen. Konstellasjonen han har styrt på de siste fire årene, bestående av SV, Ap, MDG og Sp, har ikke lenger flertall. Årsaken til det er Senterpartiets store fall.

Det er nesten smertefullt å lese partiets blodferske toppkandidat, Kathrine Strandli, sin brutalt ærlige analyse: Ingen vet hvem hun er. Melkøya-saken kom inn som en sklitakling fra regjeringskontorene i sør. Og noe hun unnlot å nevne: Lokallaget revnet på midten for ett år siden, og har siden ikke klart å stable seg skikkelig på beina igjen.

På spørsmål fra iTromsøs reporter erkjente Strandli at partiet risikerer å drukne som juniorparti i en bred rødgrønn koalisjon: «Vi er et parti, og kommer til å fortsette, men kommer ikke til å ha noen makt over hvordan byen styres», svarte hun da hun ble spurt om hvordan hun ser på partiets fremtid.

Da var stemningen desto mer rocka på Rødts valgvake på Blårock. Partiets listetopp Peder Joakimsen hadde flyttet seg ned fra Gunnar Wilhelmsens venstre øreflipp, som han ville dra i for en ukes tid siden, og ned til skrevet: «Vi skal ta balletak på Gunnar», erklærte han fra scenen til vill jubel.

Det taket glapp litt utover kvelden, da det viste seg at Rødt ikke klarte å løfte seg fra to til tre mandater. Til Rødts glede har både Ap, MDG og Sp signalisert at de foretrekker Rødt foran en troika av enkling-partier i midten: KrF klarte med nød og neppe å klore seg fast med én representant på rådhuset, og for Venstre glapp håpet om to mandater. Sentrum i Tromsø-politikken ligger nede med brukket rygg.

Wilhelmsen må gå mange runder rundt forhandlingsbordet de neste tre dagene. Det kan bli svett både i øreregionen og andre vitale kroppsdeler.