Vi lever i underlige tider. Det er ei daglig, uoversiktlig smørje av kunstig intelligens, utbredelse av diverse sosiale medier i mer eller mindre tvilsomme utgaver, informasjonskrig mellom supermakter, konvensjonell krig på europeisk jord, miljøkrise, grønt skifte, kraftunderskudd, kraftpriskrise og fandens oldemor.

Det er jaggu vanskelig å holde oversikten, særlig når flere av komponentene smelter sammen. Fellesnevneren er at den økonomiske og, etter hvert også militære, supermakten Kina er vevd inn i det meste. Men vi er glade i Kina i Norge, og det gjelder ikke minst våre myndigheter, og uansett hvilke farger det er på de politiske fjærene de vifter med.

En særlig delikat sak som har svirret i nyhetsbildet i år er hvordan det sosiale mediet TikTok har havnet helt opp på det høyeste politiske hold i Norge. Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) hadde lenge holdt hele Stortinget, og hele det norske folk, på pinebenken, hvor hun ikke ville si om hun hadde brukt sin egen «ugraderte tjenestetelefon» til å laste ned den kinesiskeide, sosiale nettverket TikTok. I februar kunne hun til slutt avsløre at dette hadde hun sannelig gjort.

En måned etter frarådet Justis- og beredskapsdepartementet å laste ned TikTok på offentlige tjenestetelefoner, på oppfordring fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Dernest besluttet Stortingets presidentskap at appen skal avinstalleres fra både tjenestetelefoner og andre enheter tilkoblet Stortingets systemer.

Norge er ikke alene. Vi er bare litt sent ute med å være skeptiske. EU, Storbritannia, Australia, New Zealand, Canada med flere gjør det samme. I India, Pakistan og – selvsagt – Taiwan er det forbudt. I USA, der en tredel av landets innbyggere er brukere, vurderes det fortløpende forbud eller kraftige innstramminger. I forrige uke bestemte sågar toppledelsen i NRK at deres ansatte må fjerne TikTok fra sine tjenestetelefoner.

Sosiale medier som sådan er en massiv tidstyv for de fleste av oss. Avlesninger av skjermbruk på egen mobil er forstemmende. Når man hører TikTok, tenker man umiddelbart bare på gøyale videoer og temmelig uskyldige bilder i bevegelse med tullball. Algoritmene peprer så brukerne med mer av det som ligner på det de allerede ser på.

Jeg har selv måttet fjerne såkalte Reels på egen Facebook, som er en degenerert slektning av TikTok, fordi det spiste opp tiden min. Jeg kunne sitte i timevis å se på folk som fisket og fileterte tunfisk og kveiter, asiatiske streetfood-kokker og amerikanske grilleksperter. Det var ren, visuell narkotika. Og tilsynelatende nokså uskyldig.

TikTok er likevel en diger, glupsk ulv i nusselige fåreklær. Det er i grunn det aller verste fra alle sosiale medier, skrudd sammen til én; som et digitalt, Frankensteins monster skapt for den totale fordummelse. Hjernen til brukerne blir rørt sammen til grøt av smalt tilpasset underholdning i et ekstremt tempo man blir kronisk avhengig av.

Det eies dernest av en autoritær, udemokratisk og totalitær stat som spiser menneskerettigheter til frokost, som vasser i penger, som ruster opp militæret sitt i et heseblesende tempo og som bedriver hard etterretning både mot sine egne borgere og fremmede makter i en skala, og med mindre skrupler, enn man ser fra noen andre. De dreper opposisjonelle som fluer. De topper verdensstatistikken i praktisering av dødsstraff.

Forsikringer fra TikTok-eierne om at de opptrer med fredelige og uskyldige hensikter er like troverdige som marsboerne i Tim Burton-filmen «Mars Attacks!», som løper rundt med «Vi kommer med fred!»-skilt og plaffer ned jordboere med strålepistoler mens de gapskratter.

Kinas øverste leder – kaptein, straffetaker og første i alt – president Xi Jinping, kalte forresten, for bare tre uker siden, Russlands president Vladimir Putin for «min kjære venn». Kjærligheten var synlig og verbalt gjensidig; en totalitær bromance av dimensjoner man ville ledd av i en film.

Da Russlands invasjon av Ukraina tok til, ble det således registrert en endring i algoritmene til TikTok, der propaganda henimot støtte til invasjonen bredte seg og viklet seg sammen med kattevideoer og dansende kunder i fastfood-restauranter. Det kan selvsagt være en tilfeldighet. Det er i hvert fall det man ønsker å tro.

Prosentandelen av personer i USA, Kinas nemesis, som får nyheter fra TikTok har tredoblet seg siden 2020. I november 2022 oppga rundt 10 prosent av alle amerikanske voksne at nyheter fra appen er vesentligst. For voksne under 30, var tallet 26 prosent.

«Nasjonal sikkerhetsmyndighet legger til grunn at en stor del av kinesiskprodusert teknologi vil kunne benyttes som en plattform for innhenting av ulovlig etterretning til fordel for Kina», skrev de selv i et brev til Justisdepartementet så sent som i mars. Brevet bør ikke ligge bortgjemt i en skuff.

I disse dager blir et datasenter utenfor Hamar bygget for å lagre innhold fra nettopp TikTok. Anlegget vil legge beslag på rundt én prosent av hele Norges totale energiforbruk. I viraken rundt en eventuell elektrifisering av Melkøya bør denne kraftpluggen på Hedmarken også legges i folden i samme debatt.

«Datasentre har kommet for å bli. Å hate datasentre er like dumt som å hate internettet», skrev Ingvil Smines Tybring-Gjedde, administrerende direktør i Earth Wind & Power i et forsøksvis pedagogisk forklarende innlegg i DN onsdag denne uken, et innlegg som prøver å avmystifisere all skepsis mot nettopp slike dissentere. Hvilke stråmenn- og kvinner som hater internettet oppgis ikke.

Innlegget avsluttes med PS-et «Earth Wind & Power leverer en løsning for å drive datasentre […]». Det var som å høre våpenselgere som ler og brøler at våpen er bra og at folk må kjøpe mer våpen. Det manglet bare et «Vi kommer med fred!».

Den amerikanske professoren og forfatteren Neil Postman skrev i 1985 boka «Amusing Ourselves to Death» («Vi morer oss til døde» på norsk), der skrekkvisjonen ikke er George Orwells advarsler mot statlig overvåking eller Aldous Huxleys frykt for medisinert lykke, men en klode der hjernene våre blir lammet av trangen til tom underholdning. Vi er på god vei.

Til neste år er det 35 år siden massakren på Den himmelske freds plass, der et sted mellom 2.000 og 3.000 fredelige demonstranter, for det meste studenter, ble slaktet for åpen scene. Like mange, eller flere, som døde under terrorangrepet 11. september 2001. Forskjellen her var bare at det var landets egne myndigheter som drepte sine egne borgere. Fordi de ønsket frihet og demokrati.

Det er denne gjengen vi fortsatt dealer med. Det er de som eier TikTok, en trojansk hest fra Kina som er i ferd med å legge beslag på både nordmenns fritid, vett og knapphetsgodet elektrisk kraft. Man kan saktens høre tilfredse vrinsk knegge fra andre siden av kloden.