I kommunestyremøte i Tromsø onsdag 26. oktober ble spørsmålet om status for Tromsø kommunes vennskapsbyer i Russland behandlet. Følgende vedtak ble enstemmig fattet: «Tromsø kommune avslutter vennskapsavtalene til de russiske byene Arkhangelsk, Murmansk og Nadym med umiddelbar virkning.»
I ettertid har dette skapt en viss debatt; noen mener at dette er et riktig vedtak, andre mener at man på nåværende tidspunkt kan «fryse» kontakten , mens atter andre mener vi bør opprettholde disse forbindelsene.
MDG - sammen med resten av kommunestyret- stemte for forslaget, og vi mener fortsatt det er et riktig vedtak. Dette dreier seg om at det lokale, offisielle Norge viser overfor det lokale, offisielle Russland at angrepskrigen som Russland har igangsatt overfor Ukraina ikke på noen måte tolereres av de ulike myndighetsområder her i landet. Det er så forkastelig at også kommuner må reagere så offisielt som man kan.
Dette er ikke det samme som å stoppe folk-til-folk-samarbeid med russere, sjøl om det akkurat nå kan være vanskelig å utøve slikt solidaritetsarbeid med det russiske sivilsamfunnet. Men det er ett område hvor slikt arbeid fortsatt finner sted, som er ytterligere aktualisert i det siste, hvor vi som sivilsamfunn i Norge kan stå opp for våre naboer i Russland, og hvor det finnes organisasjoner som driver aktivt folk-til-folk-samarbeid: Pride-samarbeidet.
Siden 2013 har en russisk lov som kriminaliserer «propaganda for ikke-tradisjonelle seksuelle forhold» rettet mot barn vært gjeldende. Nå skal den også utvides til å gjelde voksne. Det betyr ei markant forverring av toleranse og mangfold i Russland, og er ei direkte kriminalisering av mennesker som ikke lever opp til kjønnsroller slik de defineres av president og patriark!
I flere år har Barents Pride vært et viktig norsk-russisk samarbeid i håp om å kunne motvirke russiske myndigheters undertrykking av mennesker med «ikke-tradisjonell legning». Ei styrking av dette arrangementet vil være ei markant markering av at vi ønsker folk-til-folk-samarbeid utenfor russiske myndigheters herredømme og kontroll, til beste for befolkninga i Russland og til beste for vennskap mellom mennesker i Norge og i Russland.
Dessuten; nå er det er viktigere enn noen gang å vise vennskap og solidaritet med Ukraina. Tromsø kommune har allerede en vennskapsavtale med Gaza, en by som i lang tid har vært offer for krigshandlinger og undertrykking fra ei okkupasjonsmakt.
Kan det nå være på tide at Tromsø tar initiativ til at kommunen – og andre kommuner i landet – oppretter vennskapsavtaler med kommuner i Ukraina? De er nå offer for krig fra ei okkupasjonsmakt og det er nå de trenger vårt vennskap.
Kan vi ikke gjøre dette i alle fall litt offisielt, også på lokalplanet? Kan ikke Tromsø etablere vennskapsforbindelse med en by i Ukraina?