Budskapet fra tirsdagens styremøte i Nord-Norges helseforetak, er at landsdelen ikke klarer å styre seg selv på et av de viktigste områdene velferdsstaten skal sørge for. Det er en fallitterklæring av Helse Nord.

Styremøtet var et selsomt skue, som altså endte med at administrerende direktør for Helse Nord, Marit Lind, trakk planforslaget om hvordan sykehusene i nord skal organiseres i fremtiden. Det gjorde hun for å redde stumpene av eget og styreleder Renate Larsens ansikt, men ikke minst gjorde hun det for å redde stumpene av omstillingsprosessen.

Det var mange som så på den pinlige, direktesendte kranglingen i styremøtet. Helse Nords direktesending på egen YouTube-kanal hadde noe så sjeldent som et livlig og godt informert kommentarfelt. Allerede før det startet, var praten godt i gang. «Jeg har gledet meg til dette møtet til hele år», skrev en. Popkornet var funnet fram, og nihilistene der ute fikk virkelig hva de kom for.

Styreleder Renate Larsen så dratt og sliten ut allerede da møtet startet, og ble mer og mer grå i fjeset etter hvert. Helse Nord-sjef Marit Lind startet møtet noe nervøs, men følelsen ble ganske raskt erstattet med undertrykt raseri. Hun ble strammere og strammere rundt munnen, og man kunne nærmest høre henne telle til ti.

Møtet utartet på en slik måte at styret i praksis abdiserte. Det skal bli særdeles vanskelig å fortsette etter uttalelsene som falt fra både styrerepresentanter og styreleder. Nå er det vel ingen som tror at dette styret vil fortsette i dagens sammensetning særlig lenge. Nytt styre skal velges i februar.

Skillelinjene i styret ble raskt klare: De tre ansattrepresentantene og representantene fra Nordland var imot å sende forslaget ut på høring, mens de innvalgte fra Tromsø var for. Særlig representanten fra Fagforbundet, Kari Sandnes, gikk i åpen konfrontasjon med Lind og Larsen.

«Jeg må tro på det som skal sendes ut på høring», sa Sandnes. Deretter slo hun fast at hun ikke kunne sende planen på høring, fordi hun mener den ikke er god nok. Den Bodø-bosatte representanten Jan-Oddvar Sørnes uttalte, med risiko- og sårbarhetsanalysene som tyngste ankepunkt, at planen ikke hadde faglighet. Begge disse uttalelsene er så sterke at de for alle praktiske formål en mistillitserklæring mot Helse Nord-ledelsen og Marit Lind.

At Larsen lot uttalelsene passere, var et av flere svakhetstegn fra styrelederen. Det mest åpenbare var at hun som styreleder ikke hadde maktet å sørge for at forslaget var sterkere forankret i styret da det ble lagt fram.

Den som ble jokeren i tirsdagens styremøte, og den eneste representanten Larsen hadde trengt å snu for å trumfe gjennom saken med sin dobbeltstemme, var Alta-bosatte Kari Jørgensen. Hun stilte seg på opprørernes side, og tross gjentatte pauser fra Larsen, der hun kanskje håpet at «noen» skulle bli pisket på plass, var Jørgensen ikke til å rikke.

Larsen prøvde febrilsk å snu det knappe flertallet i form av sterke karakteristikker og stadige «kaffepauser», den siste og avgjørende ble til og med møtt med latter fra salen. Hun ble så hardt presset til å gå til avstemming av opprørerne, at hun på et tidspunkt utbrøt «nei, det er det jeg som bestemmer».

Lederen beskrev for eksempel standpunktet til motstanderne som «uansvarlige», og deres alternative forslag som «meningsløst». Det er også en så sterk uttalelse, at en naturlig følge for Larsen vil være å vurdere å tre av. Kan hun lede et styre hun mener er uansvarlig?

Utover banal maktkamp, hvilke konklusjoner kan egentlig trekkes ut av dette møtet?  Motstanderne mot planen har ikke oppnådd stort. Styremedlemmene har først og fremst oppnådd å «hilse hjem» til sine, og vaske sine egne hender rene. Om det vil ha noe å si for sluttresultatet vet i grunn bare regjeringen og helseminister Ingvild Kjerkol selv. For alle tegn tyder på at i denne saken er det hun som må skjære gjennom – som i de fleste betente stridsspørsmål i helsesektoren.

Hvis man legger godviljen til, og det bør vi vel alle gjøre oftere (det er jo til og med et nytt år og nye muligheter), ja så kan man håpe på at denne vendingen vil bidra til å gi prosessen mer legitimitet. Og, ikke minst, et bedre beslutningsgrunnlag. Resultatet ble jo faktisk at Helse Nord-ledelsen skal komme tilbake med et planforslag som svarer på kritikken og etterlysningene til de kritiske røstene i styret.

Det er ikke så dumt. Denne planen var virkelig som en skisse å regne, og begge de to leirene i styret var ute på viddene i sine forslag til løsning. Begge fremholdt de, med ulike innfallsvinkler, at de var opptatt av helheten i planen og at folk og ansatte måtte bli hørt. Samtidig åpnet begge parter for å sende fragmenter av planen på høring. Nei-folket ved kun å vedta to av fem av arbeidsgruppenes forslag. Ja-folket ved å foreslå at planen skulle sendes på høring, men at administrasjonen skulle komme tilbake med ytterligere utredninger og forslag like før endelig styrebehandling. Verken ja- eller nei-fraksjonens argumenter hadde indre logikk.

Snart skal nytt styre velges, og den som velger det er i all hovedsak helseminister Ingvild Kjerkol. Ballen er derfor endelig der den hører hjemme i denne saken. Når det nye styret får den presumptivt forbedrete planen forelagt av Marit Lind, vil det stå «Ingvild Kjerkol» skrevet over hele behandlingen. Det er kanskje det beste for denne saken. Da blir det desto vanskeligere for ministeren å avvise Helse Nords plan når den kommer til hennes bord. Det øker sjansene for at en nødvendig omstrukturering og omstilling i helsevesenet i nord blir gjort.

Det gjør det ikke tirsdagens oppvisning mindre pinlig. Det var et møte som skjemte ut landsdelen.

Kommentaren krediterte i en tidligere versjon uttalelsene fra styremdlem Kari Sandnes, til styremedlem Sissel Alterskjær. Dette er nå rettet, slik at uttalelsene som siteres viser til Sandnes.