Påsken er snart her og vi kan endelig få en vel fortjent pust i bakken! De aller fleste gleder seg til fri fra skole og jobb, fjellturer, utenlandsturer og en smak av vår. Men for mange betyr påsken ensomhet – mer enn vanlig. Kanskje fordi alle reiser bort, alt stenger og man blir sittende igjen alene, eller fordi det forventes at man mer eller mindre frivillig deltar i utfordrende sosiale settinger. Det er derfor Kirkens SOS er her, også i påsken.

Hva er denne ensomheten egentlig? Er det ikke en smule overdrevet når politikere og forskere går ut og sier at den er et samfunnsproblem? Jeg møter stadig småbarnsforeldre som klager over tidsklemme og mangel på alenetid. I en hektisk hverdag kan mer tid alene i ro og fordragelighet være det vi drømmer om, men ensomheten har en helt annen dimensjon.

Psykiskhelse.no definerer ensomheten slik: Ensomhetsfølelse er en negativ følelse som kommer når en opplever savn etter kontakt med andre. Det er en personlig opplevelse. Sosial kontakt er viktig for alle mennesker, men behovet og om kontaktbehovet blir tilfredsstilt er ulikt fra ett individ til et annet. Ensomhetsfølelse er også nært assosiert med depresjon og kronisk stress og kan gi økt sykelighet, og den er knyttet til selvmordsrisiko.

Men, det kan være til stor hjelp å ha noen som bryr seg rundt oss, noen å dele tanker og tvil med. Det er en slik samtalepartner Kirkens SOS ønsker å være. Kirkens SOS har ingen terapeuter eller rådgivere. Våre frivillige er like forskjellig som samfunnet for øvrig, men vi er her for deg som trenger noen å snakke med. Fra menneske – til menneske. Vi vil lytte til dine tanker og dele dine refleksjoner, rydde i tankekaoset sammen, men vi vil aldri kunne gi deg det endelige svaret. Bjørn Eidsvåg sier dette helt nydelig i sangen «Eg ser»:

Eg ser at du e trøtt

men eg kan ikkje gå

alle skrittå for deg

Du må gå de sjøl

men eg vil gå de med deg

Eg vil gå de med deg

Vi mennesker trenger at noen tror på oss, og at de viser det. Spesielt viktig er støtten fra andre når vi har det vanskelig og kjenner på utilstrekkelighet, savn, usikkerhet og redsel. En venn, kjæreste, en søster eller bror, foreldre, kolleger eller lærere som virkelig bryr seg kan være helt avgjørende i slike situasjoner. Det forteller våre innringere og innskrivere oss hver eneste dag.

Ensomheten kan helt fint overleve til tross for at man har en tallrik familie og mange venner. Det er mange som kjenner at de ikke har noen i sin omgangskrets som de kan være fortrolige med. Det er rett og slett ingen selvfølge å ha en «fortrolig». De siste årene har vi sett flere undersøkelser som slår fast at ensomhet er utbredt blant nordmenn, både unge og eldre.

Det er når ensomheten vokser og kan kjennes overveldende, når vi trenger hjelp til å finne troen på oss selv og fremtiden, vi virkelig har behov for noen som er god å snakke med. Det er derfor Kirkens SOS er her. Hos oss er det alltid noen på vakt, dag og natt, også i påsken. Så derfor, lagre telefonnummer 22 40 00 40 i tilfelle du, eller noen du kjenner, har behov for noen å snakke med. Vi er her – alltid.

Riktig god påske.