Lokaldemokratisk havari?
Til grunn for Tromsø Idrettsråds arbeid med fremtidens idrettsanlegg, ligger det tusenvis av timer i arbeid fra et stort antall personer fra idrett, kommuneadministrasjon, fylkeskommune, reiseliv, friluftsråd, næringsliv, kommunepolitikk og en rekke andre aktører. En arbeidsmåte som har fått ros på lederplass av Anders Opdahl sin forgjenger Hans Chr. Amundsen, av tre ulike kulturministre opp gjennom årene og senest av idrettspresident Tom Tvedt.
LES OGSÅ: Dette er badeland-pengene brukt til
Han ble forelagt planene om Tromsøbadet og Idrettsbyen Tromsø i møte med Tromsø kommune og idretten i februar. Opp igjennom årene har fagkonsulenter som 70°N arkitektur, Borealis Arkitekter, Faveo (tidligere PTL), Rambøll, Asplan Viak, Bedriftskompetanse og PWC, alle levert utredninger til både Tromsø kommune og Tromsø Idrettsråd i arbeidet med fremtidens idrettsanlegg. Arbeidet har vært finansiert av RDA-ordningen, Troms fylkeskommune, Tromsø kommune, Tromsø Idrettsråd og Troms Idrettskrets, samt gjennom egeninnsats.
Alt som har vært gjort siden 2008, er behørig dokumentert og underbygget i fire hovedrapporter, med underrapporter, utarbeidet i offentlighetens lys og referert i artikler i byens aviser. De ulike planleggingsfasene har hatt bredt sammensatte styringsgrupper, det er gjennomført utallige arbeidsmøter i ulike fora og fagkonsulentene har analysert og avklart viktige spørsmål. For Tromsøbadet er alle relevante forhold møysommelig utredet, blant annet ble 28 tomter i hele Tromsø vurdert i sin tid. For Templarheimen er teknisk infrastruktur, konsekvenser for samfunn og natur, trafikkavvikling, besøkstall, og mange andre forhold utredet spesifikt.
LES OGSÅ: Her er de nye bildene av det planlagte Tromsøbadet
Idrettsrådets nære samarbeid med kommunen og fagmiljøer har resultert i åpne og offentlige planer som har hatt stor tverrpolitisk støtte gjennom skiftende politiske regimer, spikret i en serie kommunestyrevedtak. Planene er også forankret godt internt i idretten, på klubb-, krets- og forbundsnivå.
Tromsøbadet i sentrum
Det foreligger ingen kalkyler som viser at det vil lønne seg for kommunen å bruke kanskje så mye som 150 mill. kr. i tomtekostnader (eller alternativ tomteverdi), og mange millioner kroner i nye prosjekteringskostnader på en sentrumsplassering. Erfaringsmessig vil også en eventuell plassering i sentrum medføre utfordringer i forhold til adkomst, parkering, naboer og lignende. Samlokalisering og flerbruk med øvrige anlegg i en idrettspark, vil også gå tapt.
På Templarheimen ligger besøksgrunnlaget an til å dra nytte av de øvrige aktiviteter der. Fullt utbygget vil det være minst 20 000 ukentlige hverdagsbesøk i Templarheimen Idrettspark, inkludert anleggene på Fløyaområdet, et steinkast nedenfor. (Dette er anslått ut fra 6000 registrerte ukentlige besøk i byens mest besøkte idrettsanlegg, Tromsøhallen.) En av Norges fremste eksperter på bad og besøkstall, Eyvind Øglænd Marcussen i Asplan Viak, er i hvert fall ikke i tvil om Templarheimen, etter at selskapet laget sin besøksanalyse for Tromsøbadet: "Tromsøbadet på Templarheimen vil etter vårt syn bli en stor suksess, med positive synergier for byen og regionen, sier Marcussen." (iTromsø.no, 28.11.13).
Skianlegget på Templarheimen
De siste fem årene har fellesskapet i idretten og det offentlige arbeidet for at Tromsøbadet med idrettspark skulle plasseres på Templarheimen og at ny skistadion skulle etableres i Grønnåsen. Skiklubbene (langrenn, skiskyting og hopp) laget i 2013 et skisseprosjekt for sitt nye anlegg i Grønnåsen, og i mai 2014 fremmet skiklubbene forslag til planprogram for detaljregulering av området. Utdraget fra side 3 i planprogrammet belyser hvorfor skiklubbene ser for seg sitt drømmeanlegg i Grønnåsen og at byggingen av idrettsanlegg på Templarheimen var en av årsakene.
Et avansert reguleringsarbeid i Grønnåsen går nå mot slutten, og planen legges innen kort tid ut på høring.
Kjerneproblemet i situasjonen som nå er oppstått, er ikke mangel på demokrati, kommunikasjon eller felles planer. Problemet er at reguleringsplanarbeidet i Grønnåsen per dags dato ikke er ferdig, og at skiklubbene dermed ikke har noen garanti for at ny skistadion vil bli etablert slik de drømmer om. I så omfattende planer som det her arbeides for, vil det være ulik fart på prosesser, noe som kan medføre slike uheldige situasjoner.
– Uheldig at journalist er medlem i skiklubben og skriver om Tromsøbadet
Etter Idrettsrådets mening ligger ikke løsningen på problemet i å avspore et av Tromsøs viktigste prosjekter for folkehelsen gjennom tidene. En avsporing vil bryte med grundige og omforente planer og forlise store ressurser for mennesker og samfunn i Tromsø.
Endringer i reguleringen av Templarheimen vil også skape store problemer for turnforeningen som står klar til å stikke spaden i jorda for sin nye turnhall, og en eventuell fortsatt skistadion på Templarheimen vil også få betydning for arbeidet med nye Barents Arena og oppgradering av Tromsøhallen.
Tromsø Idrettsråd mener at løsningen ligger i at skiklubbene og Tromsø kommune snarest finner for det første en midlertidig løsning for skistadion i påvente av en permanent løsning, og dernest en "plan B" for permanent løsning på Templarheimen eller andre steder, om reguleringsarbeidet i Grønnåsen skulle strande. Slik blant andre Tromsømarkas Henrik Romsaas, har tatt til orde for.
Kommunen vil etter alt å dømme sørge for at ski og skiskyting har minst like gode fasiliteter i fremtiden som de har i dag på Templarheimen. Ved å gi skiklubbene en ekstra generøs kompensasjon, kan det gis et kraftig løft i å få et nytt fantastisk idrettsanlegg i Tromsø. Et slikt anlegg vil gi de beste rammer for de gode ski-opplevelsene i hverdagen, og de magiske ski-øyeblikkene i mesterskap, slik vi ser dem på TV-skjermen fra andre vintersportsteder rundt om i verden.