Vi står nå ved slutten av «årets vakreste eventyr» – vinterfisket etter skrei, og det kan være på sin plass å oppsummere hvordan dette har forløpt. Hva skjer med fiskemengden, verdi og deltakelse? Vi vil også belyse utsiktene fremover for fiskerinæringen og kystsamfunnene.

Som vanlig har fiskere fra hele landet strømmet til de tre nordligste fylkene for å delta i vinterfisket etter skrei. Skreien er jo fisken som «skrider» fra Barentshavet til kysten av Norge hver vinter og bidrar til aktivitet, inntekt og herlige måltider. Så også i år – men i mindre grad enn vi har vært vant til de siste årene. Fiskerinæringen er i så måte inne i et retningsskifte etter ti meget gode år i torskefiskeriene.

Vi møtte dette året med fallende kvoter for flere viktige fiskeslag som torsk, hyse og blåkveite. I Finnmark påvirkes også aktivitet og økonomi av en betydelig redusert kvote på kongekrabbe. Inngangen til året bar i så måte med seg signaler om økte utfordringer for hele fiskerinæringen.

Ved utgangen av april er det landet totalt 101.000 tonn fersk torsk i Norges Råfisklags distrikt, som går fra Nordmøre til Finnmark. Dette er 38.000 tonn mindre enn i fjor, og det er det laveste vinterkvantumet for skreifisket siden år 2000. Årsaken er at båtenes torskekvoter er 27 prosent lavere enn i fjor. Dette påvirker aktiviteten i fiskeflåten, fiskeindustrien og kystsamfunnene.

Snittprisen til fisker for sløyd og hodekappet fersk torsk har økt fra kr 46,53 kr i 2023 til kr 53,81 i 2024, og den samla verdien endte på 3,6 milliarder kroner. Som en følge av det reduserte kvantumet, er totalverdien 16 prosent lavere enn i fjor på tross av en prisoppgang på 16 prosent.

I tillegg har fiskeflåten landet 33.000 tonn fryst torsk, noe som er 7.000 tonn mindre enn i fjor. Verdien av den fryste torsken er på 1,3 milliarder kroner, noe som er 120 millioner kroner mindre enn i fjoråret.

Et særtrekk med årets skreisesong er at flåten har fått betydelig bedre betalt for stor torsk over 4 kilo. For de ferske leveransene er prispremien for den store torsken på cirka 7 kroner. Sjøfryst torsk fisket med autoline, oppnådde priser opp til 95 kroner for fisk over 8 kilo solgt på Råfisklagets auksjoner. Denne topp-prisen var dobbelt så høy som for småtorsk solgt samme uke til 45 kroner.

Totalt har 3.046 fiskebåter levert torsk i vinter mot 3.006 båter i 2023. Fisken er kjøpt av cirka 160 små og store fiskeindustribedrifter i hele Råfisklagets distrikt. Det er med andre ord fortsatt mange hender som er i aktivitet på mange steder for å håndtere Norges viktigste villfiskbestand.

De senere årene har vinterfisket fått et mer nordlig preg. Dette har gitt seg utslag i at landingene i Vest-Finnmark har økt på bekostning av landingene i Lofoten. Også i år er Vest-Finnmark største torskeregion med landing av nesten 32.000 tonn fersk torsk. Torskelandingene i Lofoten er imidlertid på et historisk lavt nivå. Med 19.000 tonn torsk er landingene i Lofoten hele 36 prosent lavere enn i fjor.

Nedgangen i Øst-Finnmark er enda større: Med litt over 10.000 tonn i år, registrerer vi en reduksjon på hel 41 prosent sammenlignet med i fjor. Det er ingen tvil om at den reduserte torskebestanden påvirker aktiviteten i disse regionene.

På grunn av de lave kvotene på torsk, har flåten prioritert å øke fisket etter andre fiskeslag. For eksempel har kystflåten i vinter fisket 5.000 tonn mer hyse enn i fjor. Det samme er tilfellet med den havgående flåten som har tatt mer enn 5.000 tonn mer hyse.

For resten av året har vi 34.400 tonn mindre torsk (-34%) som skal fiskes og produseres og 11.120 tonn mindre hyse (-25%). Lyspunktet er seien, hvor vi har hatt en kvoteøkning, og hvor det er cirka 2.000 tonn mer kvote igjen for resten av året sammenlignet med i fjor. Det er neppe tvil om at seien blir en nøkkelbestand for å sikre mest mulig aktivitet i tiden fremover.

Hovedutfordringen for fiskeflåten nå, er å finne fiskerier som ikke rammes av de reduserte kvotene på torsk og hyse eller de strenge reguleringene på andre nøkkelbestander. I fjor ble det innført reguleringer i fisket etter lange og brosme, og fra før har vi meget strenge reguleringer i fisket etter uer. Det er neppe tvil om at disse strenge reguleringene vil påvirke aktivitetsnivået i flåten og derved i fiskeindustrien i tiden fremover.

De strenge reguleringene av fiskebestandene kommer som resultat av at det blir fisket mer enn det forskerne har anbefalt. Da er det avgjørende at forskningen sikres et best mulig kunnskapsgrunnlag om disse fiskebestandene. Samtidig står fiskerimyndighetene vanskelige avveininger mellom hensynet til fiskebestandene og hensynet til aktiviteten i kystsamfunnene.

Det er neppe tvil om at disse temaene vil bli gjenstand for mange krevende diskusjoner i fiskerinæringen fremover.