Tromsø og Alta kommune var klare til å innføre viktige vedtak for en mer bærekraftig oppdrettsindustri i sine kommuneplaner, men begge snudde. Dermed har lokalpolitikernes forsøk på å stanse spredning av lakselus, rømming og miljøskadelige utslipp fra lakseoppdrett midlertidig strandet. Men – ikke mist motet! Kommuner er i sin fulle rett til å stille miljøkrav til oppdrettsnæringen.

Alta kommune, med det kjente Altavassdraget, har i flere perioder sagt at de ikke ønsker oppdrettsvekst. Likevel viser det seg i praksis at det er vanskelig å få gjennom grønne oppdrettsvedtak i kommuneplanen. Nå er det på tide at disse lokalsakene får nasjonal oppmerksomhet.

I 2019 ble det i Alta kommunes nye arealplan foreslått at nye oppdrettslokaliteter eller vesentlige endringer på eksisterende lokaliteter skulle være utslippsfrie. Forslaget ble svært godt tatt imot og alle som er glad i Altafjorden og villaksen, jublet.

Men gleden skulle ikke vare lenge. Etter første høringsrunde, sørget dessverre det nye flertallet i kommunen, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Frp, for at forslaget ble tatt ut før arealplanen kom på høring i våres. Ifølge ordfører Monica Nielsen skyldtes endringene blant annet et innspill fra Fiskeridirektoratet, som sa at kommunen ikke har anledning til å sette bestemmelser til akvakulturdelen av arealplanen.

Vi mener Fiskeridirektoratet tar feil. Alta kommune er i sin fulle rett til å vedta miljøkrav til oppdrettsnæringen. Advokatfirmaet DSA har i en utredning bestilt av Naturvernforbundet og Redd Villaksen sett nærmere på kommunens forslag. Konklusjonen til advokaten er svært tydelig: «Plan- og bygningsloven § 11–9 nr. 6 gir Alta kommune hjemmel til å vedta planbestemmelse om nullutslipp fra akvakultur i medhold av plan- og bygningsloven § 11–9 nr. 6, slik Alta kommune har foreslått i ny kommuneplan».

I november 2018 vedtok Tromsø kommunestyre følgende: «Tromsø kommune tillater ikke flere oppdrettskonsesjoner og eksisterende konsesjoner forlenges ikke uten at det drives i lukkede anlegg». Vedtaket ble godt tatt imot av store deler av befolkningen og alle som er opptatt av miljø. Saken sjokkerte flere innen oppdrettsnæringen og førte til heftig debatt lokalt. Særlig gikk diskusjonen rundt to spørsmål. For det første var det diskusjon om begrepsbruken «lukkede anlegg». Dette kunne enkelt vært løst ved å endre formuleringen til å omhandle «utslippsfri drift». For det andre ble kommunepolitikerne i Tromsø usikre på om de rettslig sett hadde rett til å stille miljøkrav innen akvakultur, noe utredningen fra advokatfirmaet DSA viser at de har. Dessverre snudde Arbeiderpartiet i Tromsø etter press fra blant annet oppdrettsnæringen, og vedtaket ble til et kompromiss med vage formuleringer og svekkede miljøkrav.

Et argument som stadig trekkes fram i diskusjonen om utslippsfrie oppdrettsanlegg, er at teknologien ikke er tilgjengelig nok. Svaret her er at utslippsfri teknologi finnes og er til dels godt utprøvd. Men oppdrettsnæringen og ny teknologi trenger drahjelp og insentiver fra myndigheter og politikere for at ny og mer miljøvennlig teknologi skal utvikle seg raskt. Oppdrettsnæringen har selv laget miljømål om tre ganger null: null rømming, null lus og null ressurser på avveie. Hva er vel da bedre enn at kystkommuner stiller de samme kravene?

Nå er det viktig at det som har skjedd i Tromsø og Alta får nasjonale konsekvenser. Stortinget bør hjelpe næringen til å nå sine mål om null utslipp ved å vedta et fremtidig forbud mot åpne anlegg der all forurensning går rett i fjorden. Og vi utfordrer miljøbevisste kommunepolitikere til å vedta egne miljøkrav til oppdrett i deres egne fjorder. Dere har rettslig grunnlag til det.