Eller på butikken en søndag formiddag? Noen mener ja, og de sitter i regjering.
Høyreregjeringens budsjett var som før: Skattegaver til dem med mest, smålige kutt for svake grupper. Blinde, for eksempel. I fjor ble Avistelefonen for blinde nedlagt, fordi man ville spare 600.000 kroner (!). I år var det KABB – Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte – som fikk sjokkbeskjed.
Hele støtten på 3,3 millioner kroner fjernes, staben må trolig halveres. Og heller ikke i år brydde man seg om å drøfte behovet med organisasjonene på forhånd.
Jeg har ikke sett Frp-protester mot dette. Men jeg har sett meg lei på hvordan de i andre saker skylder på samarbeidspartnerne fremfor å ta ansvar for regjeringens politikk.
De vil dømmes på sine primærstandpunkter, sier de. Derfor tok jeg Frp på ordet og sjekket partiets egen politikk på et viktig felt, nemlig alkohol.
Det var verre enn jeg trodde: Aldersgrensen for spritkjøp skal senkes til 18. Sprit kan selges i alle dagligvarebutikker og kiosker hele åpningstiden. Gjerne døgnet rundt, syv dager i uka, hvis butikkene og kioskene vil. Det samme gjelder utesteder. Og ingen importbegrensninger på alkohol. Tuller jeg? Sjekk side 38 i Frps program, vedtatt i fjor.
Gårdssalg av sprit skal tillates. Kanskje det er slik de vil redde distriktslandbruket? Side 34: «Det bør være et tydelig skille mellom landbrukspolitikk og distriktspolitikk. Formålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv produksjon».
Norsk drikkekultur skyldes ikke alkoholpolitikken. Det er omvendt. 1800-tallets frie flyt skapte tragedier for familier og fattigfolk.
Avholdsbevegelsen – og Arbeiderpartiets alkoholpolitikk – vokste fram som svar. Den er moderert i tråd med samfunnsutviklingen, men balansen må bestå. Sosialpolitiske hensyn er ikke utdatert, tvert imot.