Det sies at babyer ikke ville utviklet motorikk eller evnen til å krype og gå hvis det ikke hadde vært for nysgjerrigheten deres. Jeg tviler ikke på det.
Samtidig ser jeg nysgjerrigheten som et tidlig stadium av trassalderen og tenårenes opprør. Som for eksempel:
"Huff, nå er jeg lei disse lekene. Er det ikke noe annet jeg kan fikle litt med? Hmmm. Hei, vent litt, hva er det der? Den hvite firkanten med små hull i? Og hvorfor ligger det så mye foran den? Jeg kryper bort og ser. Dumdidum, vi får vel bare fjerne denne tøffelen her. Denne også. Det var da svært så mye drit de har lagt i veien. Er det en grunn til det kanskje? Ojojoj, dette blir spennende."
Les også: Helt om natta.
- Mia, hvor har du tenk deg? Kom heller her du, vi kan lese litt i Tassen-boka.
"Tassen-boka!? Vi så jo nettopp i den. Nei, den plastfirkanten så mye mer spennende ut. Jeg kryper bort dit, jeg. Snakkes!"
- Mia! Er pappa nødt til å sette vippestolen i veien? Stikkontakter skal du ikke leke med.
"ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ! IDIOT! Da får du finne noe morsomt vi kan gjøre. Hvis ikke skal jeg skrike deg i senk."
Les også: - Ta den, du.
- Kom her da, sitt litt på fanget mitt så kan vi leke med denne. Se på den!
"Yey, en klemmeleke. Kjempemorsomt. Du er virkelig et underholdningsgeni, pappa. Men hva er det der på bordet. Skitt, det så dyrt og fint ut. Er det ikke den greia der dere pleier å peike i trynet mitt før dere lager dumme ansikter? Få se på den!"
- Du, altså. Kameraet får du ikke låne. Vi må nok snu oss sånn at du ikke ser alt på bordet.
Les også: Umulig å slippe taket.
"Prøver du å lure meg eller? Jeg vet jo at det ligger der. Jeg må bare komme meg rundt deg på en måte. Hvis jeg kravler ut her til siden, sånn, også litt til, se der, ja, der ligger dingsen fortsatt. Slutt å holde meg igjen! Slipp, sa jeg! ÅÅÅ! Du tror du er så tøff nå, du, men en dag, pappa, en dag."
