Valgomatene har allerede stemt for deg. Slik kan det godt bli i fremtiden. Avisa VG skal visstnok ha en god valgomat og andre aviser prøver febrilsk å etterligne den. Hvorfor en egentlig selv skal ta stilling til hva som gjelder ved dette valget er ikke lett å forstå. Når det offentlige vet alt om deg allerede, så gjør nok regnestykket seg selv, som Hellstrøm pleier å si det. «Det lager seg selv».

Saken er at du stemmer stort sett som den situasjonen du er i.

Frederic Hauge (Bellona) sa det tydelig på fjernsynet. Man bør fortelle hvilket samfunn man får om alle tiltakene de såkalte miljøpartiene gjerne vil ha skal settes i verk. Hva skjer med økonomien når vi kutter oljeinntektene? Folketrygden trues av ustabile finansmarkeder ute i verden. Nicolay Tangenm (oljefondet) sa det også slik: «Veksten kommer ikke til å vare ved. Korreksjoner kommer når vi i dag kan forvalte så stor del av fondet i aksjer. Mer enn 70 prosent.»

foto
Herman Kristoffersen, spaltist Foto: Knut Jenssen

Hva hvis vi ikke lenger kan lete etter det sorte gullet som ligger utafor stuedøra vår? Og hvordan vil Saudi-Arabia reagere på det? Da blir det fritt frem for dem og pumpe opp den skitne oljen sin når de siste tretti årene med olje skal fremskaffes fra brønnene deres ute i ørkenen? Den forurenser, som vi vet, adskillig mer enn den norske, men bryr noen seg om det? Det viktigste for enkelte av partiene i denne valgkampen er å strype igjen oljekranene på sokkelen vår.

Hva skal dessuten skje med alle bilene som i dag går på fossilt brensel? Økt vrakpant? Hvordan ser samfunnet ut i 2025 når det liksom skal være forbud i Norge mot å selge fossile biler? Det kommer ikke til å gå. Volkswagen-produsenten skal lage 50 prosenter fossile biler helt til 2030 og selge dem der de vil. Også i Norge som liksom har lagt ned forbud mot slikt. Dessuten kommer vi neppe til å kunne levere all den strømmen de elektriske bilene miljøpartiene vil ha. Vindmøller og solceller er pingler som tar mye plass, men vises godt og gjør lite av seg når det gjelder strøm.

Hva med hydrogenproduksjonen som vi skal investere i? I dag er man meget skeptiske til vindmøller og slenger lett ut et ufinansiert ønske om noen tusen nye turbiner ute i havet et sted hvor det ikke er fisk, gyteområder eller noe annet enn grunt og stille sjøvann. Naturen skal absolutt ikke påvirkes av de nye aktivitetene. Nei, det skal se likedan ut både på land og ute i havet som det gjorde før.

Men hvordan er det mulig når vi skal ha et grønt skifte i hele næringslivet vårt? Reiselivet skal fortsatt leve i beste velgående og visstnok erstatte tapte inntekter fra olje og gass. Norge skal komme helt uberørt ut av den virkeligheten vi nå rauser inn i. Da har vi glemt at bensinprisen ville vært et par liter på hundrelappen og distriktene ville bli lagt ned om ikke byfolk hadde kjørt ut på landet for å fylle bensin/diesel og kjøpt vridde gulrøtter en må skru opp av jorda med skiftenøkkel. Ekstra gode og sunne skal de være.

I dag er det ikke mulig å slå på fjernsynet uten å bli fortalt et eller annet eventyr om hvor bra alt skal bli bare vi kutter alt som har med petroleum å gjøre. Da hopper vi bukk over at vi bruker nesten 300 milliarder inn i økonomien vår fra oljen. Hva skal det kuttes på om pengene forsvinner? Sykehus og eldreomsorg? Nye velferdsoppgaver kan man bare glemme. Det vil da være snakk om den femtedelen som skal fjernes?

Det er noe velsignet over dette med valgkamp. Da kan man fortelle hele Norge om sine innerste tanker og drømme litt. Alt er da mulig, fordi ingen saklig instans krever at en skal gjøre ordentlig rede for seg. Demokrati skal en verne om. Kanskje kan det være slik at en kan lempe fremtidige visjoner i valgkamp. Det er drømmer en skal ha og som en skal strekke seg langt etter for å nå en gang i fremtiden.

Man kan selvsagt være dønn ærlig og fortelle hvordan det egentlig vil se ut, men da får en ikke mye stemmer heller. Da syns vi velgere at det blir litt for tamt det hele. Vi må huske at det er valg bare annethvert år.

Etter festen kommer det alltid en blå mandag eller tirsdag, og da er det tid for å lande i den harde sofaen og se kjedelige fjernsynsserier om igjen. Vi står derfor overfor håpløse oppgaver. Nå er det vi velgere som må trekke konsekvenser av de politiske løftene andre har slengt rundt seg. Vi vet nå at om en drøy uke er valgkampen over og meningsmålinger og den slags er lagt bort for et par år. Konsekvensene av dette løssluppet er det vi som må bære hele tiden. En femtilapp for bensinen? Var vi gale et øyeblikk?

Vi som ikke engang vet hva vi skal stemme.