Det er stille morgen her jeg sitter med avis, kaffekoppen og katta Mille liggende på en stol ved siden av meg. I bakgrunn surrer Politisk kvarter på NRK. En ny dag korona og om smittevernstiltakene er hensiktsmessige, om stønaden til bedrifter er målrettet nok og om sykepleiermangelen. Ingenting nytt altså, og koronatrettheten siger litt inn før Mille tar meg tilbake til temaet ved å skrape meg på låret med ei klo og et avslappet blikk som sier «klø meg bak øret» og tankene igjen går til pandemien og mangelen på sykepleiere.

Sykepleiens blanding av de tre aristoteliske kunnskapsformene episteme, techne og fronesis fascinerer meg. Så mye håndverk og så mye vitenskap. Som vitenskapelig ansatt er jeg ikke i klinisk praksis, men jeg har fulgt mange studenter i deres undring og funderinger over sykepleiens fagkunnskaper. Den anatomiske kunnskapen de kan lese om i bøker (epistme), sykepleiekunsten (techne) de må innøve ved bruk av hendene og hvordan dette blir en praktisk klokskap (fronesis) i møtet med pasientene.

Fra mitt rolige hjørne av sykepleien er jeg ikke blind for de mange utfordringer mine kolleger i kommune- og spesialisthelsetjenesten erfarer. De utfordringer som er blitt så veldig synlig nå og er forsterket i jula, den tiden da vi alle helst vil ha rolige dager med familien. Som «ODP» - omdisponert personell - forskyves de til avdelinger de ikke er helt kjent med. Arbeidsgivers styringsrett endrer på fridager og de beordres til vakter på ugunstig tider, til den tiden familien skulle være sammen. Sykepleiermangelen er praktiserende sykepleieres hverdag. Og lønna som ikke er i samsvar med utdanning og ansvaret for mennesker med behov for sykepleie. Likevel vil jeg anbefale andre om å utdanne seg til sykepleiere. Hvorfor?

Fordi sykepleie er en trygg havn. Du blir ikke rik, men som min bestefar sa til min pappa: ‘Du må lære deg et håndverk. Noe som ikke alle kan. Om fiske slår feil er du uten inntekt. Alle kan dra på veiarbeid, men når veien er ferdig er du arbeidsledig. Du blir ikke rik av å være skomaker, men folk trenger en halvsåle også i vanskelige tider. Da er du ikke øreløs når kommuneskatten skal betales’. Som sykepleier kan jeg noe ikke alle kan. Fager er et sikkert utkomme og jeg har forventninger om at lønnsoppgjøret i 2022 vil gi bedre lønns- og arbeidsforhold. Men mer enn at sykepleie er et sikkert yrke, er det andre og sterkere grunner til at jeg ønsker meg flere kolleger.

Sykepleie er den typen fag som gir en indre tilfredshet og glede over å kunne være til hjelp for medmennesker. Det er et variert yrke som praktiseres i alle deler av mennesker liv og hverdag, fra fødsel til død. Sykepleie gir rike muligheter for spesialiseringer og videreutdanninger, fra kliniske spesialiteter til forskerutdannelse. Faget sykepleie blir du aldri helt ferdig utlært i fordi du hele tiden treffer nye medmennesker. Ja, koronapandemien har satt søkelyset på svakhetene i avlønningen og personellmangelen. Men den har også gitt litt mer innsyn i et samfunnsnyttig fag som krever både hånd og ånd og derfor vil jeg anbefale det som karriereveg.