Det ukrainske folket kjemper Europas frihetskamp mot den russiske kriminelle terrorstaten, som dreper sivile for fote, kidnapper flere hundre tusen ukrainske barn, bomber kjøpesentre, jevner hele byer med jorden og forsøker å sulte ut verdens fattigste.

Norge har siden Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina, dratt beina etter seg. Først mente regjeringen at Norge ikke kunne levere våpen til land i krig. Dette prinsippet ble raskt vraket, da andre land startet å levere våpen. Norge fremsto som feig. Det ble etter hvert levert panservernvåpen og artilleri i tillegg til den humanitære hjelpen. Det er bra, men ikke på langt nær nok.

Folket i Ukraina kjemper nå for sin frihet fra et tyrannisk totalitært regime, slik det norske folk gjorde i 1940. Norske soldater kjempet sammen med b.la engelske, franske og polske soldater. Narvik ble vunnet tilbake fra Hitlers styrker. Men da de allierte styrkene trakk seg ut av Narvik noen dager senere måtte den norske kongen, storting og regjering rømme landet fra Tromsø og fortsette frihetskampen fra England og USA. Den ukrainske regjeringen må ikke lide samme skjebne. President Volodymyr Zelenskyj viste enormt mot og stort lederskap da han ba om våpen, ikke skyss, når USA tilbød ham en helikoptertur ut fra Kyiv, mens russiske styrker jaget etter ham i gatene.

Ukraina ga fra seg sine atomvåpen etter Sovjetunionens fall. De satte sin lit til internasjonale avtaler, som nå ikke er verdt papiret de var skrevet på. Den internasjonale rett har brutt sammen og FN fungerer ikke. Fremtiden må ikke bli slik at en atomvåpenmakt som Russland, med vetorett i FNs sikkerhetsråd, kan invadere sine alliansefrie naboland, uten at verdenssamfunnet reagerer med annet enn sanksjoner og våpenhjelp.

De østeuropeiske landene, sammen med USA og England i spissen har vist lederskap i leveransene av våpen til Ukrainas frihetskamp. Tyskland og Frankrikes ledere har ikke akkurat stått fram som friheten og demokratiets forkjempere, der de sitter i telefonen med Putin og kjøper russisk olje- og gass. Det kan nå stilles spørsmål om disse landene vil komme andre land til unnsetning, når det neste slaget kommer. Med en fremtidig rabiat republikansk president i Det hvite hus, er kanskje ikke Norges sikkerhetsgarantier så sterke som tidligere? Det tryggeste for Norge er nå raskt å bidra til å påføre den røde arme så store tap at det går mange årtier før de kan true andre naboland igjen.

Norge er et av de få vestlige land som tjener enorme summer på krigen. I 2022 vil statskassa i Norge være fylt opp med opp mot 1000 milliarder kroner i ekstra på grunn av de skyhøye olje- og gassprisene. Det er som Polens statsminister sa det. Norge har en sterk moralsk plikt til å hjelpe, da Norge profitterer stort på krigen.

Mens det kriminelle Russland jevner by etter by med jorden i Ukraina, fortsetter Norge å handle med Russland. Venstre har vist nasjonalt lederskap og vært den sterkeste pådriveren for økt norsk våpenhjelp og stans i handelen med Russland. Hvor er det tradisjonelt forsvarsvennlige partiet Høyre og Erna Solberg blitt av? Hvordan vil ettertiden dømme våre politikeres handlinger våren 2022?

Statsminister Støre har akkurat besøkt Kyiv og lansert en hjelpepakke på 10 milliarder kroner over to år. Men Norge kan og bør gjøre så mye mer. Norge har om lag 40 F-16 som er tatt ut av tjeneste og som står på Kjeller for oppgradering. Planen er at disse skal selges til Romania, men Norge bør donere dem til Ukraina, inkludert opplæring.

Norge har statens egen ammunisjonsfabrikk Nammo, som produserer ammunisjon til en rekke forskjellige våpentyper. Fra håndvåpen til artilleri. Ukraina er i ferd med å gå tom for ammunisjon. Her kunne Norge produsert alt hva remmer og tøy holder.

Statseide Kongsberg-gruppen produserer sammen med Raytheon de mest moderne missiler som finnes i verden. De brukes blant annet til å beskytte Det hvite hus. Disse er sterkt ønsket av Ukraina og må gjøres tilgjengelige i stort kvanta slik at den russiske terrorbombingen med kryssermissiler mot ukrainske byer kan stanses.

Det ukrainske folks lidelser kunne vært unngått om Ukraina fikk bli medlem av NATO i 2008. Norge og vestlige land må nå gjøre opp for den historiske feilen som ble begått og sørge for at Russland beseires av ukrainske styrker og presses helt ut av Ukraina. Det er den eneste måten å få Russland til å betale krigserstatning for de enorme ødeleggelsene de har påført Ukraina. Det er ingen annen moralsk akseptabel løsning på denne krigen.

Tiden er nå lik den da Arnulf Øverland skrev den kjente diktsamlingen «Den røde Front» i 1937:

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv. Jeg roper med min siste pust av min stemme: Du har ikke lov å gå der å glemme!