Ved UNN Tromsø vil de igjen starte med tidlig ultralyd etter at tilbudet opphørte i sommer fordi sykehuset mangler ultralydjordmødre.
Løsningen ved UNN er å utdanne leger til å gjøre denne jobben. Dette kunne vi lese i avisa iTromsø på fredag 1. desember 2023.
Det er bra at sykehuset igjen kan tilby en lovpålagt tjeneste, men vi i Den Norske jordmorforening (Dnj) stiller oss spørsmålet om ikke dette er en oppgavedeling som går i feil retning?
Tidligere i år ble Helsepersonellkommisjonens «Tid for handling» presentert, hvor oppgavedeling står sentralt i fremtidig helsetjeneste, noe Helse Nord også ønsker fremover. God oppgavedeling må være basert på strategisk kompetansekartlegging og kompetanseplanlegging, samt utnytte all kompetanse til det fulle. Er dette tilfelle her?
Vi er også bekymret for at løsningen fra nyttår vil være sårbar og stå i første rekke for nedprioritering i en enhet med høyt aktivitetsnivå hvor man fortløpende må omdisponere ressurser pga. allerede for mange arbeidsoppgaver.
Det er jordmødre med en videreutdanning i ultralyddiagnostikk på 60 studiepoeng som på de fleste sykehus utfører de to ultralydene gravide har krav på som en del av svangerskapsomsorgen. Denne ekstra utdanningen, som er på toppen av en jordmorutdanning på masternivå, gjør at ultralydjordmødre både har en bred kompetanse innen svangerskap og fødsel og en spisskompetanse innen ultralyd. Det er sykehusene selv som finansierer ultralydutdanningen av jordmødre.
I artikkelen kan vi lese at UNN Tromsø har søkt land og strand rundt etter ultralydjordmødre. Det er interessant når vi i samme artikkel kan lese at to av ultralydjordmødrene har startet opp privat og en har gått over til kommunen.
Vi mistenker at dette er kjernen i problemet, sykehuset har ikke greid å beholde den kompetansen de har og som de mest sannsynlig har brukt en god del penger på å utdanne.
Jordmormangel er en reell problemstilling ved UNN Tromsø, samtidig er Jordmorforeningen og Dnj Tromsø lokallag godt kjent med at flere jordmødre bosatt i Tromsø har valgt å søke seg til andre jobber, fordi jordmødre er attraktiv arbeidskraft innen en rekke helsetjenester og utdanningsinstitusjoner. UNN har ingen jordmødre å miste dersom man skal oppfylle de krav og forventninger samfunnet og myndighetene stiller til et universitetssykehus.
Vi mener en kartlegging av hvorfor så mange erfarne jordmødre har valgt å avslutte sitt arbeidsforhold ved UNN Tromsø de siste årene og se på hva som kan få jordmødre bosatt i Tromsø tilbake til jobb på føde/barsel og fødepoliklinikken er helt nødvendig.
Når det gjelder jordmødre generelt og ultralydjordmørdre spesielt, mistenker vi at det er mangel på å bli imøtekommet som ansatt, spesielt i forhold til arbeidstid og lønn, som gjør at sykehuset ikke har greid å beholde dem. En studie fra 2020 viser at ultralydjordmødre i stor grad jobber med andre oppgaver enn ultralyd, blant annet dekke ubekvemme vakter ved fødeavdelingen, og flertallet av disse ønsket å jobbe mer med ultralyd.
I Dnj støtter vi en vi lokal lønnsfastsettelse og arbeidsgiver kan bruke lønn som virkemiddel for å rekruttere og beholde ansatte. Vi mener dette ikke gjøres i tilstrekkelig grad og at jordmødrenes lange utdannelse eller ansvarsområde ikke gjenspeiles i eksisterende lønn.
Dårlige vilkår kan påvirke lekkasje av kompetanse som UNN Tromsø er helt avhengig av for å kunne tilby gode og likeverdige tjenester til befolkningen i nord.
Så ultralydjordmørdre finnes, også i Tromsø, men spørsmålet er hva som gjøres for å rekruttere og ikke minst beholde dem?