Jeg har selv vært Au pair i USA på slutten av 1980-tallet. Det var kulturutveksling hvor jeg lærte språket, tok kurs på universitetet og ble en del av det amerikanske samfunnet. Slik er det dessverre ikke lenger. I dag har det blitt en ordning som skal sikre norske familier billig arbeidskraft og ikke noe annet. Derfor var det på høy tide at ordningen avvikles.
Når regjeringen og arbeidsminister Marte Mjøs Persen nå har bestemt at Au pair-ordningen skal avsluttes er det en god dag for alle som ønsker et anstendig arbeidsliv. Ordningen kom til som en følge av at jenter, i likhet med sine brødre som reiste til havs, også ville se verden. Men den gang var det ikke allment akseptert at unge kvinner reiste ut av landet på egen hånd. Det var utgangspunktet for den europeiske au pair konvensjonen i 1969, å regulere at familier åpnet sine hjem for unge kvinner i bytte mot lettere barnepass og lommepenger.
Debatten omkring Au pairer blir ofte, naturlig nok, tatt med norske perspektiv. De fleste av oss kan bare forsøke å forstå hva foreldre gir avkall på når de forlater sine småbarn med tusenvis av mil mellom seg.
Dagens Au pair-ordning hører til fortiden og har forandret seg mye etter det som var intensjonen med kulturutveksling. I dag kommer de fleste au pairer fra Filippinene. Det er svært få filippinske kvinner som reiser til Norge for kulturutvekslingens skyld. De kommer til Norge fordi lønnen er høyere enn hjemme. Prisen de ofte betaler er å måtte overlate barna sine til andre slektninger. Men fra et arbeidstakerperspektiv i Norge er lønnen skammelig lav. Det er ikke mulig å forsvare den ut fra et likelønnsperspektiv.
Jeg mener at alle skal ha skikkelig arbeidsforhold, også når arbeidet skjer i noens hjem. Selv om mange Au pairer har det fint hos familiene de bor hos, handler ordningen nå først og fremst om tilgang til billig arbeidskraft. Den tiden der Au pair-ordningen reelt sett var en kulturutvekslingsordning er over.