I kraftdebatten argumenteres det ofte med at det er utålelig å få vindturbiner i sin nærhet, at kraftlinjer må være få og små og at vannkraften gjerne kan optimaliseres, bare det ikke synes.
Mange synes strømsparing og enøk er bra, men man må ha det like lyst og varmt som før og strømmen må ikke koste mer. Det kan være lurt å løfte blikket og se på noen andre sider ved kraftpolitikken.
FN beskriver tap av naturmangfold og klimakrise. Biologer omtaler den 6. utryddelsen. Videre har vi issmelting, havnivåstigning, tinende taiga, spredning av sykdom, tap av livsgrunnlag, klimaflyktninger og krig. Alle temaene har elementer med tilknytninger til virkningene fra fossil energiproduksjon.
Hos oss truer økende priser på strøm fordi vi bruker mer, men følger ikke opp med mer produksjon. Folk flest ser ikke at palsmyrene har tint vekk i våre områder, men alle kan lett se virkningene av hyppigere lauvmakkangrep på trær og kratt.
Vi kan lese om fremmede arter som flytter inn til våre områder, som mårhund og gullsjakal. Hval og skrei trekker nordover. Samisk reindrift påvirkes, og er i ferd med å endre det tradisjonelle driftsmønsteret.
Den negative utviklingen kan kun bremses med inngripende tiltak. Jeg mener at de som har tjent mest på salg av fossile brensler har et ansvar.
Livet i Norge er fint for de fleste. Vi har lav arbeidsledighet, gode helsetjenester, gratis utdanning, NAV, fysisk og elektronisk kommunikasjon, strøm i stikkontakten og penger inn på konto hver måned. Gode muligheter for sydenturer, eller på byen på pub, kino, konsert eller besøk. Alternativt en frisk tur i skog, på fjell eller sjø, med natur på alle kanter. Flertallet av nordmenn er blant de 10 prosent rikeste i verden og kan nyte en levestandard i den absolutte toppklassen.
Kanskje samvittigheten av og til skulle minne oss om at alle disse godene er oljesmurt og at kraftpolitikk handler om mer enn personlig velvære og utsikten fra stuevinduet.