LO har i disse dager satt et prisverdig fokus på konsekvensene av høye strømpriser i Norge, mest ekstremt sør i landet, med frykt for at dette skal spre seg nordover. Det er enkelt å være imot flere linjer og kabler sørover som binder oss sterkere sammen med dyrpris-områdene for strøm. Det er bare å ta en sjekk på spotprisene, som i skrivende stund viser situasjonen; i nord et døgnsnitt spotpris på 20 øre pr. kilowatt, i sør er døgnsnittprisen 142 øre pr. kilowatt. Altså sju (7) ganger så høyt i sør. Og verre enn det er det hele tiden. For kraftprodusenter i nord ville det imidlertid vært en drøm å få selge i slike høye prisområder. Men nå murres det mer og mer i sør, der 90 prosent av befolkningen bor, om at dette er urettferdig. Ønsket (kravet) i sør om at vi skal bindes sammen til et samlet nasjonalt spotprisområde, blir sterkere og sterkere for hver dag.

Men fri flyt av kraft gir høye priser i nord

Binder vi landet sammen med flere kabler eller linjer til «fri flyt» av kraft mellom nord og sør, slik utbygger for de store linjer (Statnett) nå plutselig har kommet på at kan være lurt (før denne prisgaloppen anså de det ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt), så påvirker det knapt prisen i sør nedover – til det er vårt nordlige bidrag altfor lite, vil jeg formode. Derimot vil vi i nord også ta del i de astronomisk høye strømpriser i de samme lange perioder som i sør. Og med elektrifisering av forurensende kraftkilder i Norge og Europa (det grønne skiftet), samt den pågående nedlegging av atomkraften i Tyskland, vil strømpriser fra 100–200 øre pr. kilowatt – og oppover, bli normalen fremover – også i nord.

Vi har en kraftfordel i nord med mulig risiko

Vår relativt billige overskuddskraft kan ha en forlokkende effekt på nye industrietableringer – hvis den har forutsigbar fremtidsutsikt over seg. Så vi lever godt i nord med overskudd på kraft enda i ti års tid, på grunn av begrenset overføringskapasitet nord-sør. Den ulempen som kan være reell i dette bildet (alle saker har mer enn bare én side), er at overføringssystemets sikkerhet kan være sårbar uten en utbygging nord-sør. For eksempel i det tilfelle vi får en hendelse med store, varige produksjonsutfall i nord, eller feil i hovedoverføringsnettet på strategisk feil sted, kan begrensninger i kraftoverføringer fra sør til nord, være en trussel for forsyningssikkerheten. Det kan øke risiko for strømløse perioder i nord. Hvor stor den risiko er, aner jeg ikke.

Ny nordnorsk grønn kraft i en rammeplan

En annen sak er at skal kraftoverskuddet vedvare når det grønne skiftet mer og mer blir materialisert, må det bygges ny fornybar kraft i nord. Og det helst samtidig med det grønne skiftet. Men det tar tid å bygge ny kraft – mange, mange år fra et nytt prosjekt foreslås til det er klart for produksjon. Vindkraft på hav og land er mest nærliggende å tenke på som ny kraft som monner, og da må det en helhetlig nordnorsk plan på plass med politisk godkjenning. Slik at kraftutbyggere har en forutsigbar plan å jobbe etter. Ingen er tjent med at vindkraftprosjekter dukker opp her og der som paddehatter og vilkårlige «satellitter» i vår natur. Uten å se helheten, uten en helhetlig avveining mellom miljøhensyn (blant annet det estetiske), samt hensynet til tradisjonelle næringer som reindrift, og hensynet til bevaring av spesielt fugleliv.

Oppsummert kan vi punktvis agitere for dette:

  • Strømpriser som løper løpsk, er en fare for privatøkonomi i tillegg til andre dyre bokostnader, og en trussel mot næringsliv og arbeidsplasser.

  • Regjeringen har møtt denne situasjonen med konkrete tiltak for å begrense omfanget og de høyeste prisene. Det er tiltak som virker på kort sikt.

  • Langsiktighet krever politiske tydelige rammevilkår, eksempelvis for vannkraftprodusenter, slik at ikke norsk vannkraft gjør situasjonen verre om vinteren, ved at vannmagasinene tømmes om sommeren og høsten, og dermed medvirker til å øke spotprisen på grunn av vannmangel om vinteren. Krav om fulle vannkraftmagasin pr. oktober er et rammevilkår mot høye strømpriser.

  • Vår industri og folk flest har fordeler av situasjonen som den er nå med mye lavere strømpriser i nord enn i sør og i utlandet, det kan positivt medføre økt næringsaktivitet, flere etableringer og dermed flere arbeidsplasser.

  • For å holde på denne kraftoverskudd-fordelen, må vi påvirke politisk til at det ikke utbygges mer overføringskapasitet for kraftoverskudd ut av landsdelen. Men heller bygger videre på overføringsnettet som styrker kapasiteten og forsyningssikkerheten innenfor landsdelen.

  • Vi må se til at dagens overskudd på kraft ikke spises opp i det grønne skiftet, fortere enn vi får etablert ny, bærekraftig grønn kraft i landsdelen.

  • Det krever en samlet plan for ny kraftutbygging av blant annet havvind og annen vindkraft, etter en samlet plan i nord, samt oppgraderinger av eksisterende vannkraftverk.

  • Vi må få betydelig økt fokus på energisparing i dagens energiforbruk, som i eksisterende bygg og nybygging – med økte statlige støtteordninger (Enova).

Vi skal stå sammen i sosialdemokratisk enighet for de beste vilkår for næringsliv, for arbeidsplasser og for vanlige folks situasjon – også i denne saken. Vi gleder oss over mulighetene med arbeiderpartiledet regjering på jakt etter økt utvikling i nord, med Nordområde-statsminister Jonas i front.