En helhet hvor ledererfaring fra store organisasjoner og bred samfunnsforståelse har veid tungt, i tillegg til den økonomifaglige bakgrunnen. En av Stoltenbergs forgjengere som statsminister og Ap-leder, Einar Gerhardsen, siteres fremdeles ofte på sitt mantra om at det er resultatene som teller. Men prosessen fram mot resultatene er også av betydning.
En del av kritikken som går på «Ap-staten» og «kameraderi» kan nok overlates til kommentarfeltene på nettet. Men opposisjonen på Stortinget sitter tydeligvis med noen spørsmål til regjeringen, som trenger å besvares i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det skal dreie seg om samtaleemner under middagsselskaper og Markaturer, mulig fasongsydde utlysningstekster, med mer, kort sagt sider ved denne ansettelsesprosessen – uten at det er snakk om noen mistillit.
Høyres Tina Bru har et fornuftig poeng i at en komitébehandling kan bidra til nødvendig ro i saken.
Stoltenberg møter betydelige utfordringer når han mot slutten av året går fra NATO til Norges Bank, der han også blir styreleder i den nasjonale pengebingen Oljefondet. Det er både pandemi- og sikkerhetspolitisk uro på verdens finansmarkeder, renten er på vei opp og inflasjon på vei inn.
Sentralbanken har i senere år fått flere nye oppgaver, rentefastsettelsen skal tjene flere formål. Mange beslutninger vil ha en pengepolitisk (sentralbanken) så vel som en finanspolitisk (regjering og storting) side.
Med sin politikerbakgrunn og sine tette bånd til statsministeren får Stoltenberg en tilleggsoppgave. Han må holde unna enhver tvil om hvorvidt blant annet upopulære rentebeslutninger – upopulære for vanlige folk og dermed for regjeringen – fattes uten politiske sidehensyn.
Beslutningene fattes i bankens høykompetente organer. Men det er sjefen som må fronte spørsmål om sin egen integritet og bankens uavhengige stilling. Stoltenberg kan saktens trenge de lykkønskningene som også strømmer inn.