En rekke NRK-saker om trakassering og overgrep viser at Forsvaret har en lang vei å gå både når det gjelder arbeidsmiljø og varslingsrutiner.

Foreløpig sist ut i serien om høyst kritikkverdig ukultur i Forsvaret, er saken om de norske offiserene som nå er blitt svartelistet av FN. Offiserer skal under oppdrag i Sør-Sudan i 2013 og 2014 blant annet ha kjøpt sex og tatt med seg inn i leiren afrikanske kvinner de møtte på bar. De skal også ha seksuelt utnyttet en lokalt ansatt kvinne i den norske leiren.

Offiserene ble refset for hendelsene, men FN ble aldri informert om at norske offiserer hadde brutt reglene mot seksuell utnyttelse og overgrep – ifølge Forsvarssjefen fordi Forsvaret ikke har hatt rutiner for å informere FN.

At FN nå har ekskludert de seks norske offiserer fra FN-oppdrag for all fremtid, er riktig og forståelig. For Norge er dette rett og slett skammelig. Her sendte vi altså offiserer til Sør-Sudan for å beskytte sivile – nettopp mot blant annet pågående seksuelle overgrep i det krigsherjede landet.

Overgrepshistoriene i Forsvaret ser ikke ut til å ta slutt, men fortsetter i stedet å rulle fram i et nesten ubegripelig omfang. De siste ukene har forsvarssjef Eirik Kristoffersen nærmest vært i skytteltrafikk mellom ulike mediehus, og uttalt at «Forsvaret står i en krise».

Tilfellene NRK nylig avslørte fra en bataljon på Bardufoss i 2021 og 2022, forteller at Forsvaret har en lang vei å gå. Kvinnen som ble intervjuet følte at hun og flere andre jenter ikke ble tatt på alvor, og at varslene om trakassering og et grovt overgrep i form av voldtekt ikke ble fulgt opp og behandlet slik forsvarssjefen og andre gang på gang har fortalt at det skal gjøres.

Tvert imot følte kvinnen at hun ble straffet i stedet for å bli hjulpet.

Forsvarssjef Kristoffersen forsikrer at kvinner som tjenestegjør eller har tjenestegjort i Forsvaret skal bli tatt på alvor og lyttet til. Samtidig kommer fortellingene om at personer som har fått varsler mot seg enten er blitt dimittert uten noen videre konsekvenser eller har avansert til nye stillinger, uten at det har fått noen videre konsekvenser.

Nils Ole Foshaug i Stortingets utenriks- og forsvarskomité mener det hersker «en ukultur i deler av Forsvaret», og foreslår at ingen skal kunne forfremmes og at ingen skal kunne få tjenesteuttalelsen før en varslingssak mot dem er ferdigbehandlet. Det er to enkle og fornuftige forslag som raskt burde kunne innføres – blant de mange øvrige tiltakene som må til om man skal få bukt med det forsvarssjef Kristoffersen formulerer som et «kulturproblem».

Det er ikke annet enn modig det kvinnene i disse sakene har gjort – eller i alle forsøkt å gjøre. At de står fram og sier ifra, gang på gang, er trolig det eneste som nytter for å få slutt på denne fullstendig uakseptable måten å behandle kvinner på.

At det nå kommer sak på sak, skyldes at man endelig har stukket hull i den tilsynelatende enorme sekken av hendelser og episoder som trolig har vært der helt siden de første norske kvinnene trakk i uniform for å tjenestegjøre for Kongen og fedrelandet. Forhåpentligvis vil kvinnene etter hvert se at det nytter, at det faktisk skjer noe og at de kan bidra til å få satt en stopper for denne åpenbare ukulturen.

De som i ulike ledd i Forsvaret opptrer overrasket over alt som har kommet fram den siste tiden, bør erkjenne at de i beste fall har gått rundt med skylapper og øreklokker, og slik sett ikke fått det med seg. Men mange bør også gå i seg selv og vedgå at de burde agert for lenge siden.

Seksuell trakassering er et problem som strekker seg langt utenfor Forsvarets rekker. Men i Forsvaret blir det ekstra krevende fordi unge menn og kvinner skal jobbe så tett og intenst sammen over lange perioder. Derfor påligger det Forsvaret et ekstra ansvar for å holde kontroll, ha klare retningslinjer og rydde opp raskt hvis det oppstår episoder.

Her har dessverre Forsvaret sviktet en rekke ganger – og dermed selv skapt seg et enormt omdømmeproblem.