Et av Tromsø Arbeiderpartis største valgløfter handlet om barnehage. Nærmere bestemt at alle barn skal få begynne i barnehage når de fyller ett år, uansett når på året de er født. Det kalles løpende barnehageopptak. Slik er det ikke i dag, og det koster foreldrene til barn som er født på vinteren og våren innmari mye penger. Foreldrene må ta ulønnet fri fra jobben i månedsvis, til ungen får plass i august.

Løftet om løpende opptak ble frontet av småbarnsmor og nå gruppeleder i Ap, Marta Hofsøy, som selv har vært ferskt offer for dagens rigide opptakssystem. Saken som virkelig aktualiserte dette grepet, var rapportene om kaotiske tilstander på føden i Tromsø i slutten av juli. Hofsøy mente kommunen kunne bidra til å lette situasjonen på UNN ved å innføre løpende opptak, all den tid mange foreldre prøver å planlegge fødsel til juli for å unngå lengre perioder med ulønnet permisjon.

Tiden vi er inne i nå, med store renteutgifter på boliglån, som ser ut til at skal vare noen år fremover, vil ytterligere bygge opp om en slik type familieplanlegging. Tanken er derfor god, men den er kostbar.

Trolig var løftet noe impulsivt, for verken Hofsøy eller Arbeiderpartiet hadde fått noen regnestykker på hva det ville koste. Da er det vågalt å komme med et så konkret løfte i en kommune som balanserer på stram økonomisk line. Det hindret ikke partiet i å ha ualminnelig god råd akkurat i de mest intense valgkampukene i august.

Kom oktober, og om ikke ordføreren har trukket i striskjorta og serverer havrelefse til sine besøkende ministere, så er det tilfellet ute i kommunens avdelinger. Det syntes godt på kommunedirektørens budsjett. Der var det lite penger å leke seg med for politikerne.

Marta Hofsøy forsøkte seg derfor på å gå ut i avisen å selge inn, nærmest som en gladsak, at det ikke blir rom for løpende barnehageopptak neste år. Men i 2025, derimot, da … da skal hun selv ha mammapermisjon igjen, så hun har en ekstra motivasjon, en økonomisk sådan, til å få løftet sitt på plass innen den tid. Det spørs om en toppolitikers egeninteresse er nok til å få dette løftet gjennomført, enn si til en suksess.

Hofsøys partikollega på Stortinget, Elise Waagen, er talsperson for Ap i barnehagesaker og har vært i samme situasjon som Hofsøy (bare at i den familien var det pappa som ble hjemme). Hun skyter ned Hofsøys valgløfte med tungt artilleri: «Det er urealistisk og virkelighetsfjernt. Det er å lure velgerne», sier hun i VG. Det er jaggu fra sine egne en skal få høre det. Selv om Waages salve egentlig var rettet mot Høyre, som ønsker dette nasjonalt, treffer den også Ap i flere kommuner – deriblant Tromsø.

Hun kommer raskt til kjernen: «Du kan ikke putte flere unger inn i barnehagen uten at du har nok trygge voksne til å ta vare på dem». I tillegg til penger, er nettopp bemanning en kraftig kjepp i hjulet på veien mot løpende barnehagedekning. Ikke bare nasjonalt, men også her.

Skal barnehagene ha mulighet til å ta inn barn på flere tidspunkt gjennom året, betyr det at barnehagene må bemannes opp, og drifte med «overkapasitet» året gjennom. Få kommunale barnehager har flere på jobb enn lovkravet på tre småbarn per voksen. I tilvenningsperioden for det nye barnet vil kravet til ekstra oppmerksomhet fra personalgruppa være særlig stort. Det betyr at det året gjennom må være flere voksne per barn enn lovkravet, for å ta imot noen ekstra.

Hvor skal de få tak i folk? Det er ikke bare i sykehusene det ropes på fagfolk. Tromsøs barnehageledere uttalte til iTromsø i februar i år at det er vanskelig å rekruttere nok utdannede pedagoger, og at det er vanskelig nok bare å ha nok ansatte på jobb hver dag. Tromsø kommune hadde da innvilget dispensasjon til 14 barnehager, som får lov til å drifte uten at de oppfyller pedagognormen. Antallet har økt i dag. Kun 16 personer startet på barnehageutdanninga sist høst. I år var det færre.

I fredagens møte i oppvekstutvalget kom det fram at administrasjonen anslår at prisen for løpende opptak i tromsøbarnehagene er rundt regna 100 millioner kroner. Det totale årlige driftsbudsjettet for barnehagene er på 700 millioner. Det er med andre ord snakk om en betydelig økning. 100 millioner kroner er summen de rødgrønne brukte for å hindre en kollaps i fastlegeordningen tilbake i 2021, et tiltak så ekstraordinært at de døpte det «tromsømodellen». Det hører med historien at summen ble smurt over fire år.

Et forslag til løsning fra Hofsøy er å bemanne opp enkeltbarnehager til å kunne ha løpende opptak. Spørsmålet er om det vil fungere i praksis. Er tanken at disse barna skal få midlertidig plass i disse barnehagene, i påvente av fast plass i nærbarnehagen senere? Skal disse barna da røskes opp fra de trygge voksenrelasjonene de akkurat har etablert i «ventebarnehagen», i tillegg til det sosiale relasjonene med de andre barna?

Tilvenningsfasen er en sårbar fase for de minste. Det spørs om et slikt mini-tilbud vil være særlig attraktivt. Hvis barna skal få fortsette fast i barnehagen med løpende opptak, kan disse fort bli fulle.

Ideen er som sagt god, og den gjennomføres i praksis i mange private barnehager i Tromsø. De har nemlig all grunn til å fylle opp sine plasser gjennom året for å maksimere tilskuddet fra kommunen, og administrasjonen kan ikke hindre dem.

I de kommunale barnehagene sies ansatte opp om barnekullet synker fra ett år til et annet, for å spare penger. Attraktivt! Hvis Hofsøy skulle lure på hvordan man kan jobbe for å rekruttere og beholde barnehageansatte i en kriserammet sektor, kan hun jo starte akkurat her.

Hun kan også ta en telefon til egen regjering å be dem fullfinansiere løftet om kuttet i makspris for barnehage fra 3.000 kroner til 2.000 kroner i måneden. Det er nemlig ingen som liker å bli lurt.