Tidlig påske, kvotenedgang for både torsk og sild, samt biologiske utfordringer for laks medført et betydelig fall i eksportverdien av norsk sjømat i mars.
Tall fra Norges Sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 13,6 milliarder norske kroner i mars, en nedgang på hele 14 prosent sammenlignet med mars i fjor. Nedturen kommer på grunn av lavere eksportvolum drevet av påskefeiring, kvotenedgang for torsk og sild, samt biologiske utfordringer for lakseoppdretterne. I mars i fjor var det 27 virkedager, men på grunn av en tidlig påske i år, var det bare 24 virkedager i mars i år. Det forklarer mye av verdinedgangen. Sammenligner vi med mars i 2022, var det en verdiøkning på 10 prosent.
I første kvartal ble det eksportert sjømat for 40 milliarder norske kroner, en nedgang på tre prosent fra første kvartal i fjor. Fordi eksportverdien måles i norske kroner, er det nesten umulig å komme utenom valutakursen. I første kvartal i år var krona 4 prosent svakere mot euro enn i første kvartal i fjor, målt i euro falt dermed eksportverdien med 7 prosent i årets tre første måneder. Valutahjelpen har med andre ord vært betydelig.
Framover må verden ha mer mat. Mye av veksten må komme fra sjømatnæringen. Først og fremst fordi klimagassutslippene fra produksjon av sjømat er lavere enn for andre proteinkilder, samtidig som de helsemessige gevinstene av konsum er betydelige. Fiskeri- og havbruksnæringen generer likeledes betydelig med sysselsetting i geografiske områder som ellers ofte har et begrenset arbeidsmarked. Når bare en liten andel av havet brukes til matproduksjon, og kun to prosent av kaloriinntaket vårt er basert på «blå mat», er det viktig at Norge produsere mer mat i havet.
Totalt ble det eksportert laks for 9,3 milliarder kroner i mars, en nedgang på 16 prosent fra mars i fjor. Eksportvolumet falt med 12 prosent. Fersk hel laks var den største produktkategorien og stod for to tredjedeler av eksportverdien. Snittprisen var 108 kroner per kilo, en nedgang på 9 prosent fra mars i fjor. På grunn av sterk etterspørsel og mye produksjonsfisk, økte eksporten av fersk laksefilet med over 25 prosent. USA var vårt største filetmarked i forrige måned.
Veterinærinstituttet lanserte i mars «Fiskehelserapporten» som viste at 63 millioner laks, eller 17 prosent av laksen, døde i sjøfasen i fjor. Aldri før har flere laks dødd, verken i antall eller i prosent. Infeksjonssykdommer, skader ved avlusning, gjellesykdom og vintersår er de største utfordringene. De biologiske utfordringene vil bidra til en marginal volumvekst i år.
Vinterfisket etter torsk nærmer seg slutten. En utfordring for industrien er at prisen til fisker har steget mer enn eksportprisen for flere produkter. Hittil i år er det særlig en svak prisutvikling for både skreimerket torsk og fersk og fryst torskefilet sammenlignet med samme periode i fjor. Prisveksten på fersk hel torsk er også svakere enn prisveksten for fersk torsk til fisker. Det antyder lavere lønnsomhet på land enn i fjor, noe som er problematisk fordi mange industribedrifter hadde svake tall i 2023.
Eksporten av både saltfisk av torsk og klippfisk av torsk hittil i år er nærmest er identisk med i fjor, til tross for kvotenedgangen på 20 prosent. Det viser at trenden med en større andel av torsk til konvensjonell sektor fortsetter i perioder med kvotenedgang og mindre fisk tilgjengelig i råstoffmarkedet. Fordi mye av saltfisken, klippfisken og tørrfisken ikke eksporteres før i andre halvår, er det for tidlig å trekke noen bastante konklusjoner for konvensjonell sektor. Det er imidlertid positivt at eksportprisen på saltfisk steg med 19 prosent i mars.
Historisk har mye av saltfisken blitt tørket til klippfisk på den iberiske halvøy før konsum. De siste årene har stadig mer av den norske saltfisken blitt vannet ut av portugisisk industri og fryst inn i ulike porsjonspakker før salg i detaljistleddet. Tall fra Portugal viser at markedsandelen til fryste utvannede produkter har økt fra 14 til 23 prosent de siste 10 årene. Nordea forventer at veksten vil fortsette. Det vil øke eksportvolumet av saltfisk på bekostning av klippfisk. Produsenter med mottak i Nord-Norge profiterer på at portugisiske kjøperne har preferanser for saltfisk produsert av ferskt råstoff.
Loddefisket i Barentshavet er i praksis avsluttet. I mars ble det eksportert lodde for 150 millioner kroner, nærmest identisk med i fjor. Kina, Litauen og Japan var de tre største konsummarkedene. Tall fra Sildelaget viser at førstehåndsprisen på lodde til konsum fra Barentshavet har falt med 37 prosent i år. Til sammenligning har eksportprisen falt med 13 prosent. Det antyder bedre lønnsomhet på land enn i fjor.
Kolmule kommer ikke med i eksportsatstikken fordi den leveres til norske produsenter av fiskemel og fiskeolje. Hittil i år er det fisket nærmere 325 000 tonn kolmule med en estimert verdi på 1,2 milliarder norske kroner. Fangstinntektene fra årets kolmulefisket vil bli rekordhøye. Høye kvoter og priser forklarer de rekordhøye fangstinntektene. Prisnivået er drevet av sterk etterspørsel etter fiskemel og olje, samt værfenomenet El Nino, som har redusert fangstvolumet av anchoveta i Chile og Peru.
I perioden fra 1965 til 2015 fikk vi en dobling i både verdensbefolkningen og i konsumet av sjømat per capita. Fram mot 2050 trenger verden mer sjømat. Norge har som kyststat i ett av de mest produktive havområdene i verden ansvar for å sikre mer sunn mat med et lavt karbonavtrykk til en verdensbefolkningen. Eksportvolumet i første kvartal viser at vi har et stykke igjen dit.